Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

18
2. Nasjonen som et system av institusjoner
Med sine bidrag til nasjonalismeteorien på 1980-tallet har forfattere
som Ernest Gellner, Benedict Anderson, Anthony Smith og Eric
Hobsbawm lagt grunnlaget for dagens nasjonalismeforskning. Selv
om de fire forfatterne har ulik måte å tilnærme seg nasjonalismen på,
er alle sammen modernitetsteoretikere som har til hensikt å avdekke
det mytiske elementet i nasjonalismen. Disse nasjonalismeforskerne
har forsøkt å forstå hvordan nasjonalismen kan ha så stor politisk
kraft, ved å dekonstruere nasjonalismens kjernebegreper. De drøfter
sentrale spørsmål som: Hva er en nasjon? Hvordan oppstod nasjoner
historisk? I hvilken grad er nasjoner og nasjonalisme et moderne
fenomen?
Etter hvert er disse spørsmålene godt utredet, og innsiktene er
kjent for mange. På grunnlag av etablert kunnskap fra 1980- og 1990tallet
har nyere nasjonalismelitteratur gått videre for å undersøke
hvordan nasjonen kan studeres som praktisk kategori og en institusjonalisert
form for forståelse. Tidigere studerte man hvordan
begreper som stat, nasjon og nasjonalisme ble definert ut fra en gruppe
menneskers felles kjennetegn. Ifølge Brubaker, Loveman og Stamatov
(2004, 2) har det vært en dreining i studier av nasjon og nasjonalisme,
som innebærer at man kombinerer teoretiske begreper om nasjon med
empiriske undersøkelser av hvordan en gruppe definerer seg selv, ved
å trekke grenser mot andre grupper gjennom kategorisering av seg
selv og andre. I dag konsentrerer en viktig retning innenfor nyere
nasjonalismestudier seg om hvordan individene selv definerer sin egen
tilhørighet, og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom institusjonalisert
praksis (Calhoun 1997, 42, Koopmans et al. 2005).
Denne studien knytter an til denne tendensen i nyere nasjonalismeforskning.
Opprettholdelsen og justeringen av nasjonale kate -