Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

116
Dette nasjonale svaret ble utdypet gjennom ønsket om at
Nasjonalbiblioteket i Oslo skulle fremstå som et nasjonalt senter for
bokkultur og litteratur. Det skulle ikke bare gjøre eldre samlinger tilgjengelig,
men også sørge for formidling av ny norsk litteratur. Som
et ledd i styrkingen av norsk litteratur ville departementet vurdere å
knytte innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, som ble forvaltet av
Norsk kulturråd, til Nasjonalbiblioteket. Gjennom dette ville de
nasjonale bibliotekoppgavene bli sterkere knyttet til folke biblio -
tekene. Kultur i tiden begrunnet forslaget med at Nasjonalbiblioteket
var en institusjon som var direkte rettet inn mot formidling
overfor publikum. Dette kunne åpne for en aktiv presentasjon av ny
norsk litteratur gjennom en institusjon som også skulle forvalte og
formidle norsk litteraturhistorie.
Kulturmeldingen ga bøkene en sentral posisjon i drøftingen av
de nasjonale bibliotekoppgavene. De andre typene pliktavleverte
dokumenter, som nylig var blitt inkludert i den nye pliktavleveringsloven,
ble bare beskrevet i en oppramsing av hvilke oppgaver som ble
gjort ved nasjonalbibliotekavdelingen i Rana. Dette er noe underlig,
sett i lys av at Kultur i tiden beskriver den nye medieteknologien som
den sterkeste påvirkningsfaktoren i forhold til utfordringene for
Norges nasjonale kultur (st.meld. 61 (1991–1992)).
Nasjonalbiblioteket som pumpestasjon
I prosessen frem til etableringen av Nasjonalbiblioteket i Oslo ønsket
Regjeringen å få utredet forholdet mellom de tre statlige institusjonene
som ivaretok nasjonale bibliotekoppgaver: Nasjonalbiblioteket,
Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn. De tre
institusjonene hadde ulike oppgaver og formål med sin virksomhet.
Statens bibliotektilsyn var et forvaltningsorgan som blant annet var
ansvarlig for folkebiblioteklovens forskriftshjemler. Det var opprettet
i 1949 som et faglig direktorat. Riksbibliotektjenesten, som hadde
eksistert siden 1969, skulle samordne landets fag- og forskningsbibliotek.
Fordi alle de tre institusjonene hadde nasjonale oppgaver
ventet regjeringen med en omorganisering av dem til Nasjonal -
bibliotekets rolle var bestemt (st.meld. 61 (1991–1992)). I juni 1994
oppnevnte regjeringen nok en arbeidsgruppe til å utrede ”Organi -