Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

172
stortingsforhandlingene. Også Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek
bevarer sine digitale lydproduksjoner i det digitale sikringsmagasinet,
og det samme gjør Aftenposten med sine digitale utgaver.
For å oppnå større andel digital innlevering har biblioteket blant
annet innledet samarbeid med Aftenposten og Stavanger Aftenblad
om å digitalisere avisene. Etter hvert er målet å få alle aviser avlevert
digitalt. I 2008 inngikk Nasjonalbiblioteket en rammeavtale med
Den norske forleggerforening om digital avlevering av bøker og tidsskrifter
fra deres medlemsforlag. Tre forlag har inngått avtaler med
biblioteket, og det arbeides med praktiske løsninger for gjennomføringen
(st.meld. nr. 24 (2008–2009)).
Det digitale sikringsmagasinet gir Nasjonalbiblioteket en svært
sentral posisjon i det norske digitale medielandskapet. En årsak er
at det digitale sikringsmagasinet både kan fungere som sikring og
som mulig distribusjonssentral. Som vi har sett i diskusjonen av de
digitale medienes egenart, er det av vital betydning for en aktør å disponere
en stor database av medieprodukter. Gjennom sitt ambisiøse
digitaliseringsprogram sikrer Nasjonalbiblioteket seg fysisk kontroll
over et slikt arkiv. Digitalt sikringsmagasin vil gjøre biblioteket til
en institusjon mange aktører vil ønske å samarbeide med for å formidle
sitt digitale materiale, fordi Nasjonalbiblioteket allerede har
digitalisert det. Det sentrale i politisk sammenheng er imidlertid at
sentrum i det digitale nettverket som er i ferd med å bygges opp i
Norge, vil ligge i en statlig, nasjonal institusjon. Denne informasjonsbasen
vil antakelig også være åpen for kommersielle aktører, som vil
ta utgangspunkt i den for å publisere digitalisert materiale de har
rettighetene til (Solberg 2009). Det var derfor en symbolmettet
handling da kulturminister Trond Giske foretok den første
digitaliseringen av en bok til NBdigital 29. mars 2006.
Nasjonalbiblioteket har selv sørget for å bli i stand til å innta
denne sentrale posisjonen, gjennom omdisponering av interne ressurser
for å få fortgang i digitaliseringen. I 2006 brukte biblioteket
21 millioner kroner til digitalisering. Mens det både i 2007 og 2008
brukte 18 millioner, er det budsjettert med 28 millioner kroner for
2009. Dette er betydelige summer, sett i lys av at det var bevilget 3
millioner til digitalisering fra departementet i 2007 og 2008. Denne
summen ble økt til 13 millioner kroner i 2009.