Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

42
var lenge hovedbiblioteket for Stockholms Högskola, nå Stockholms
Universitet. Det ble delt i 1977, og siden den gang har Kungliga
Biblioteket i større grad konsentrert seg om nasjonale bibliotekoppgaver.
Finlands nasjonalbibliotek ble skilt ut som en selvstendig
institusjon under Universitetet i Helsingfors i 2006. Det finske
nasjonalbiblioteket er i dag landets største og eldste vitenskapelige
bibliotek, og den største frittstående institusjonen ved Helsingfors
universitet. Ved etableringen av et nasjonalbibliotek i Norge har
utviklingen her i landet tatt en annen retning enn i tre av de øvrige
nordiske land.
Siden de enkelte lands nasjonalbiblioteker er ulike med hensyn
til navn, innhold og institusjonstilknytning, er det interessant å se at
214 år etter at Frankrike omdøpte kongens bibliotek til Bibliothèque
Nationale de France, fikk den tyske nasjonalstat for første gang i historien
et bibliotek som bærer det tilsvarende tyske navnet Deutsche
Nationalbibliothek, i 2006 (BGBl 2006, DN 2008).
Både Tysklands historie og føderale struktur har ført til at landet
ikke har hatt et bibliotek som har båret dette navnet tidligere. Det
var riktignok noen forsøk på å etablere et Riksbibliotek allerede i
1848, uten at det førte frem. Dagens tyske nasjonalbibliotek er et
resultat av den tyske gjenforeningen i 1990, men selve institusjonen
er ikke ny. Det er en videreføring og navneendring av Die Deutsche
Bibliothek. I forbindelse med gjenforeningen slo man sammen
Deutsche Bücherei i Leipzig, Die Deutsche Bibliothek i Frankfurt
am Main og Deutsches Musikarchiv i Berlin. Med bakgrunn i det
store nasjonale prosjektet som gjenforeningen var, fikk de tre
bibliotekene sammen ansvaret for håndteringen av alt tysk
pliktavlevert materiale etter 1913. Da Tyskland vedtok den
symboltunge navneendringen til nasjonalbibliotek med Gesetz über
die Deutsche Nationalbibliothek i 2006, utvidet landet samtidig
pliktavleveringsloven til å omfatte digitalt materiale. Dette var 16 år
etter at Norge hadde gjort det.
Den tyske politiske prosessen viser at opprettelsen av et norsk
nasjonalbibliotek ved inngangen til det 21. århundre ikke er et enestående
prosjekt. Den tyske debatten foran omorganiseringen
omhandlet temaet nasjonale bibliotekoppgaver, og det var stor
uenighet om hva dette innebærer. Hovedmotsetningen i den tyske