Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

130Forskerutdanning - dr.grad 911176:Depression in the postnatal period, differences inprevalence, risk factors and health care seeking practicefor Norwegian and Nepali womenProsjektansvarlig: Signe Dørheim Ho-Yen (sdhy@sir.no), Helse Stavanger HFProsjektet er tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.Depresjon etter fødsel, forekomst og risikofaktorer i Nepal.Forskning relatert til mentale helseproblemer i Nepal har inntil nylig vært begrenset.Dette prosjektet fokuserer på forekomst og risikofaktorer for depresjon blant kvinner ibarseltiden, bosatt i Lalitpur distrikt, sør for Kathmandu.De fleste helseprogram i Nepal har fokusert på forbedring av fysisk helse. Samtidig vet vi at mentalelidelser er utbredt også i utviklingsland, og at tre av fire personer med mentale lidelse ikke fårbehandling. Alvorlig depresjon den nest største årsaken til sykelighet blant kvinner i reproduktiv alderpå verdensbasis. I tillegg til å medføre betydelig lidelse for kvinnen selv, vil en depresjon etterfødselen også ramme barnet. Både sosial, emosjonell og psykisk utvikling kan hemmes hos barn dermor er deprimert. Studier fra Sør-Asia har funnet at også den fysiske veksten og utviklingen bremsesnår mor er deprimert. Vi ønsket derfor å finne ut om depresjon var et utbredt problem blantbarselkvinner i Lalitpur distrikt, Nepal, og hvilke faktorer som kunne bidra til eller beskytte motdepresjon etter fødselen i Nepal.Forskningsteamet intervjuet 426 kvinner, 5-10 uker etter de hadde født. Disse ble rekruttert fra etsykehus, to helsestasjoner på landsbygda, samt ved dør-til-dør besøk i Patan by. Depressivesymptomer ble målt med et standardisert spørreskjema som også er oversatt og validert i Nepal(Edinburgh postnatal depression scale - EPDS).Vi fant en lavere forekomst av depressive plager (5%) enn det som er rapportert tidligere, både fraNepal (12%), og fra India (20- 23%). De tre faktorene som var sterkest knyttet til depresjon varalkoholisme hos ektemannen, flerkoneri og det å ha vært deprimert tidligere. Våre resultater er pålinje med flere internasjonale studier som har vist at et dårlig forhold til partneren er en storrisikofaktor for depresjon etter fødselen. Det samme er en genetisk/familiær disposisjon for depresjon.Det har til nå vært lite kunnskap om konsekvensene av flerkoneri. Den skikken praktiseres i begrensetgrad i Nepal, men var altså en sterk risikofaktor for depresjon. Kvinner som rapporterte alkoholismehos mannen og/eller flerkoneri var også oftere utsatt for vold fra partneren, men forekomsten av voldforklarte ikke hele sammenhengen med depresjon blant disse kvinnene.Depresjon under svangerskapet, samt stressende livshendelser siste året, gav også økt risiko fordepresjon etter fødselen. Det samme gjorde det å ha flere enn 3 barn, samt å være røyker. Alle disseresultatene støttes av internasjonale studier. I Nepal er det viktig å få sønner, men i motsetning til iIndia, fant vi ikke at barnets kjønn hadde sammenheng med mors depresjon. Tradisjonelle skikkersom det å dra til morshjemmet noen måneder etter fødselen så ut til å beskytte mot depressiveplager. Det var også lavere hyppighet av depresjon hos kvinner der familien hadde arrangertekteskapet.Konklusjon på studien ble at ca. 1 av 20 kvinner i Lalitpur, Nepal kan forventes å være deprimert etterfødselen. Ved hjelp av de beskrevne risikofaktorene kan helsepersonell på mor/barn klinikkene lettereidentifisere kvinner i risikosonen og tilby hjelp. I en tid med økende internasjonal innflytelse, også iNepal, kan studien danne grunnlag for en diskusjon om hvilke kulturelle faktorer en bør ta vare på, oghvilke som kan virke negativt inn på kvinners mentale helse i barseltiden.Epidemiologisk forskning - Psychiatry & Clinical Psychology