Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

346Forskningsprosjekt 911224:Psykofarmakologisk behandling ved schizofreniProsjektansvarlig: Jan Øystein Berle (jan.oeystein.berle@helse-bergen.no), Helse Bergen HFProsjektet er tilknyttet Opptrappingsplanen for psykisk helse i Nasjonal helseplan.I denne studien ønsket vi å gjøre objektive registreringer av fysiologiske endringer ogmotorisk aktivitet relatert til bivirkninger hos schizofrene pasienter under medikamentellantipsykotisk behandling. Tross betydelige fremskritt innen psykofarmakologi erbivirkninger fortsatt et klinisk problem ved schizofreni.Schizofreni er vår alvorligste og mest invalidiserende sinnslidelse. Medikamentell behandling medantipsykotisk medisin over lengre tid er indisert hos de aller fleste pasienter med denne lidelsen.Imidlertid er det ofte rapportert bivirkninger ved slik behandling og hos enkelte er det også vanskeligå få tilfredsstillende effekt av behandlingen. Schizofreni oppfattes nå som en hjerneorganisk lidelsemed funksjonelle forandringer i cerebral aktivitet, forandringer som lar seg påvise ved nyereundersøkelsesmetoder som funksjonell magnetresonansundersøkelse (fMRI). I tillegg tiltenkningsmessige forandringer hos pasienter med schizofreni, sees hyppig atferdsendring, motoriskeforandringer samt fall i funksjonsnivå.Antipsykotiske legemidler er førstevalg i den medikamentelle behandlingen. Motoriske bivirkningersees hyppig ved de eldre antipsykotika, men kan også forekomme ved de nyere medikamentene.Kvalitative og kvantitative trekk ved den motorisk aktiviteten samt endringer i denne kan såledesreflektere så vel sykdom, endring av sykdomstilstand ved behandling samt bivirkninger avbehandlingen. Antipsykotiske legemidler kan også påvirke det autonome nervesystemet, ogderigjennom bl.a. endre hjerterytmen.Objektiv kartlegging av motorikk og autonom aktivering hos pasienter med schizofreni har bare i litengrad vært foretatt. I denne studien bruker vi en aktigraf for å få et mål på motorisk aktivitet. Dennebæres rundt håndleddet som et armbåndsur og registrerer aktivitet pr. minutt. Vi bruker også et liteapparat på 10 gram, festet til brystet med to EKG-elektroder. Dette gjør vi for å registrere avstandmellom hjerteslagene, og derigjennom kunne få et mål på autonom aktivitet. Tidsseriene med dataanalyseres med tradisjonelle statistiske metoder og nyere ikke-lineære matematiske teknikker. Viforetar i tillegg en kartlegging av kognitiv fungering (kortfattet nevropsykologisk testbatteri) ogvurderer livskvalitet (spørreskjema).Vi sammenligner kronisk schizofrene pasienter og pasienter med andre funksjonelle psykoser medfriske kontrollpersoner som også inkluderes. I tillegg ser vi om disse metodene kan brukes til åavgrense undergrupper blant schizofrene pasienter og om det er forskjeller i forhold tilmedikamentbruk.Konklusjon. Våre foreløpige data viser at schizofrene pasienter har en lavere motorisk aktivitet og etmer stereotypt bevegelsesmønster enn friske kontrollpersoner. Det ser også ut til at bivirkningereffektivt lar seg objektivt registrere ved slik metodikk.Relaterte vitenskapelige artikler:• Mueck-Weymann M et al. Effects of olanzapine and clozapine upon pulse rate variability. Depression and anxiety2002; 16: 93-99• Hauge ER, Berle JØ, Thoppil K, Oedegaard K, Holsten F, Fasmer OB. Patterns of motor activity in schizophrenia anddepression. Poster at the ECNP (European College of Neuropsychopharmacology Congress), Stockholm, Sweden.October 9.-13th, 2004• Berle JØ, Hauge ER, Oedegaard K, Holsten F, Fasmer OB. Objective registration of motor activity pattern inschizophrenia and depression. Poster presentation at the APA, Atlanta, GA, USA – May 23rd, 2005.• Berle JØ, Castberg I, Fasmer OB. Objective registration of motor activity in schizophrenia. Poster presented at theWPA XIII World Conference in Cairo, Egypt – September 10th -15th, 2005.Translasjonsforskning - Pediatrics