Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

236Forskerutdanning - dr.grad 911264:Cellular immunity in autoimmune Addison`s diseaseProsjektansvarlig: Eirik Bratland (eirik.bratland@student.uib.no), Universitetet i BergenKarakterisering av den cellulære immunresponsen ved autoimmun Addison's sykdom ogautoimmune polyendrokrine syndromer.I den industrialiserte verden skyldes primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) hovedsakelig enautoimmun destruksjon av binyrebarken. Sirkulerende autoantistoffer rettet mot nøkkelenzymer isteroidhormon biosyntesen benyttes i dag diagnostisk for å bekrefte autoimmunitet som årsak tilbinyrebarksvikt. Hyppigst forekommende er autoantistoffer mot enzymet 21-hydroksylase. Man harimidlertid ikke kunnet påvise at disse autoantistoffene er direkte involvert i selve destruksjonen avbinyrebarken. Det er imidlertid kjent at ved beslektede autoimmune sykdommer som type 1 diabetesog skjoldbruskkjertelsvikt at autoreaktive T lymfocytter, rettet mot de samme enzymene somautoantistoffene, er hovedaktørene bak selve vevsdestruksjonen. Dette anses også å stemme forAddisons sykdom, men er så langt lite undersøkt. I tillegg til tilstedeværelse av aktiverte autoreaktiveT lymfocytter, foreligger det sannsynligvis også en generell svikt i immunforsvarets evne til åundertrykke slik autoreaktivitet. Dette studiet har derfor som mål å undersøke egenskaper ogfunksjoner til autoreaktive T lymfocytter, samt såkalte regulatoriske T lymfocytter, fra pasienter medAddisons sykdom.Mekanismene bak utviklingen av autoimmun Addisons sykdom er ikke kjent. Resultatene fra dennestudien vil kunne bidra til økt forståelse til årsakene til binyrebarksvikt, og til forbedring av diagnostikkog behandling. Denne kunnskapen er også nødvendig hvis vi noen sinne skal kunne finne strategierfor å forbygge primær binyrebarksvikt. Addisons sykdom kan også betraktes som en modellsykdomfor organspesifikk autoimmunitet, samt for polyendokrine syndromer hvor flere av kroppenshormonproduserende organer blir angrepet. Økt kunnskap om mekanismene bak Addisons sykdom vildermed også kunne få ringvirkninger for andre autoimmune sykdommer.Vi har i 2006 utviklet protokoller for å fremstille autoantigenet 21-hydroksylase rekombinant, medtilstrekkelig grad av renhet og kvalitet til å bil brukt i immunologiske eksperimenter. Dette vil være etmeget verdifullt verktøy for videre karakterisering av den autoimmune prosessen som foreligger vedautoimmun Addison's sykdom.I mai 2006 publiserte vi en artikkel i tidskriftet Endocrinology, basert på studier av den cellulæreimmunresponsen hos mus mot 21-hydroksylase. Denne artikkelen beskriver i detalj hvilke deler av 21-hydroksylase som blir gjenkjent av T lymfocytter hos mus. Preliminære data med lymfocytter franorske pasienter med Addison's sykdom tyder på at det er de samme delene (såkalte epitoper) av 21-hydroksylase som blir gjenkjent hos pasientene.1 vitenskapelige artikler er publisert i 2006:Husebye ES, Bratland E, Bredholt G, Fridkin M, Dayan M, Mozes E"The substrate-binding domain of 21-hydroxylase, the main autoantigen in autoimmuneAddison's disease, is an immunodominant T cell epitope."Endocrinology. 2006;147(5):2411-6PMID: 164977951 forskningsbiobanker er tilknyttet prosjektet:ID: 76 (FHI Biobankregisteret)"Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)"Ansvarlig institusjon: Helse Bergen HFAnsvarshavende: Husebye, EysteinEtablert i 1997Klinisk forskning - Immunology