Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

137Korttidsstipend 911281:Insidens, prevalens og risikofaktorer for KOLSProsjektansvarlig: Ane Johannessen (nejo@helse-bergen.no), Universitetet i BergenReferanseverdier for post-bronkodilator lungefunksjonKronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom i stadig økning med høy morbiditetog mortalitet. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at KOLS vil være den tredjehyppigste dødsårsaken i globalt perspektiv innen år 2020. Klare retningslinjer fordiagnostisering er av stor betydning for å kunne behandle KOLS på en mest mulig effektivmåte.KOLS er en kronisk luftveissykdom som kjennetegnes av irreversibel redusert lungekapasitet oginflammasjon i luftveiene. Utbredte symptomer er hoste med eller uten oppspytt og tung pust. Denviktigste risikofaktoren bak sykdommen er sigarettrøyking.Økt kunnskap om sykdommen, risikofaktorer og diagnostisering er av avgjørende betydning for åkunne forebygge og behandle KOLS på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Forskningsprosjektet”Insidens, prevalens og risikofaktorer for KOLS” bygger på data fra Hordalandsundersøkelsen, enomfattende longitudinell epidemiologisk studie utført på Vestlandet i perioden 1985-1996.Vi har sett på prevalens av KOLS blant voksne, utvikling av KOLS over tid og årsaksfaktorer som liggerbak utviklingen av KOLS. I tillegg har vi som de første i verden utviklet referanseverdier forlungefunksjon etter inhalasjon av bronkodilaterende (luftveisutvidende) medikamenter.Pasienter med KOLS har en redusert lungekapasitet som ikke forbedres av slike medikamenter isamme grad som pasienter med f. eks. astma har. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i pasientenspost-bronkodilatatoriske lungefunksjon i diagnostisering av KOLS. Hvor alvorlig sykdommen er,bestemmes av hvor god lungekapasitet pasienten har i % av forventet lungekapasitet.Forventningsverdien beregnes på bakgrunn av pasientens kjønn, alder og høyde. Basert på enlungefrisk sub-populasjon i Hordalandsundersøkelsen fant vi at lungefunksjon har en naturlig nedgangmed økende alder, og at lungefunksjon tilsvarende øker med økende høyde. Vi fant atsammenhengene mellom lungekapasitet og alder endres før og etter bronkodilatasjon. Nedgangenmed alder var større etter bronkodilatasjon enn før.For en lungefrisk mann, 75 år gammel og 175 cm høy, vil vi forvente en bedring i FEV1 (forsertekspiratorisk volum på ett sekund) på 50 ml etter bronkodilatasjon, mens en lungefrisk 30 år gammelmann med samme høyde vil ha en forventet bedring i FEV1 på hele 140 ml. På samme måte erreversibiliteten dårligere hos en lungefrisk kvinne på 75 år enn en lungefrisk kvinne på 30 år, gitt enhøyde på 165 cm vil man forvente en bedring i FEV1 på 30 ml hos den eldre kvinnen, og 80 ml hosden yngre kvinnen.Til tross for lavere reversibilitet med økende alder, vil forventet post-bronkodilatatorisk lungefunksjonalltid ligge over forventet pre-bronkodilatatorisk lungefunksjon. Alvorsgraden av KOLS har dermed entendens til å bli underestimert ved bruk av de lavere pre-bronkodilatatoriske referanseverdiene. Dettehar viktige praktiske implikasjoner for både behandling og diagnostisering.1 vitenskapelige artikler er publisert i 2006:Johannessen A, Lehmann S, Omenaas ER, Eide GE, Bakke PS, Gulsvik A"Post-bronchodilator spirometry reference values in adults and implicationsfor disease management."Am J Respir Crit Care Med. 2006;173(12):1316-25PMID: 16556696Epidemiologisk forskning - Respiratory diseases and allergy