Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

332Forskningsprosjekt 911228:Magnetic resonance imaging, myocardial infarction anddevelopment of heart failureProsjektansvarlig: Stein Ørn (drsteinorn@hotmail.com), Helse Stavanger HFMikrovaskulær obstruksjon etter akutt hjerteinfarktNy kunnskap om behandlingen av akutt hjerteinfarkt: ødelagt kapillær sirkulasjon iinfarktområdet medfører redusert sårtilheling og redusert hjertefunksjon, selv om manhar åpnet koronar arterien med akutt utblokking.Kardial magnetresonans (KMR) er en strålingsfri undersøkelse som kan brukes til å visualisere etfenomen som kalles mikrovaskulær obstruksjon. Mikrovaskulær obstruksjon kan påvises ved KMR sommanglende kontrastfylning i midten av et akutt hjerteinfarkt. Det er antatt at denne manglendekontrastfylningen skyldes at de små årene i hjertemuskelen er ødelagt eller tilstoppet. Mikrovaskulærobstruksjon forekommer selv om man har klart å åpne den infarktrelaterte kransarterien fullstendig.Den foreliggende studien ble utviklet for å øke kunnskapen om betydningen av mikrovaskulærobstruksjon og infarktutbredelse, ved å relatere kontrastbasert KMR kort tid etter hjerteinfarktet tilutvikling av endringer i skadens størrelse, hjerte-dysfunksjon og klinisk utvikling over en 2 månedersobservasjonsfase.Det ble rekruttert deltakere som hadde akutt hjerteinfarkt og som fikk behandling med åpning avkransåren med akutt utblokking (PCI). Bare pasienter med én infarktrelatert kransåre, og utentidligere kjent hjertesykdom ble inkludert i forsøket. Det ble gjort kontrast KMR 48 timer etter akuttPCI, og deretter ved 7 dager og 2 måneder.Til sammen 44 pasienter ble inkludert i studien. Forekomsten av mikrovaskulær obstruksjon blevurdert etter to døgn, en uke og to måneder. Vi fant at 13 (30 %) pasienter ikke hadde tegn påmikrovaskulær obstruksjon på noe tidspunkt, 16 (36 %) pasienter hadde mikrovaskulær obstruksjonbare etter to dager men ikke etter en uke, mens 15 (34 %) pasienter hadde vedvarendemikrovaskulær obstruksjon etter en uke (mikrovaskulær obstruksjon var tilstede ved målingene bådeetter to dager og en uke).Vi fant at mikrovaskulær obstruksjon var den viktigste grunnen til forsinkelse av sårtilhelingen etterhjerteinfarktet. Dette resulterte i at pasienter med mikrovaskulær obstruksjon fikk større arr ennpasienter uten mikrovaskulær obstruksjon. For pasienter som hadde utviklet mikrovaskulærobstruksjon var varigheten av den mikrovaskulære obstruksjonen betydningsfull. Hos pasienter medpersisterende mikrovaskulær obstruksjon etter en uke var sårtilhelingen langsommere og resulterte istørre arr enn for pasienter der den mikrovaskulære obstruksjonen forsvant innen en uke. Det var ennær sammenheng mellom mikrovaskulær obstruksjon og utvikling av redusert hjertefunksjon etterhjerteinfarktet. Når man så på hjertefunksjonen to måneder etter hjerteinfarktet så fant vi atpasienter med persisterende mikrovaskulær obstruksjon hadde den dårligste hjertefunksjonensammenliknet med de andre pasientene.Årsakene til de negative effektene av mikrovaskulær obstruksjon kan være flere. En normalsårtilheling krever at betennelsesceller fjerner dødt og ødelagt vev og deretter bidrar til dannelsen avet solid arrvev. Den mikrovaskulære obstruksjonen forhindrer at betennelsesceller fra blodet kantrenge inn i infarktet og fjerne dødt vev i såret. I stedet blir disse cellene stående langs kanten påinfarktområdet. Dette skaper en betennelsesreaksjon som skader friskt vev i stedet for å fjerne detødelagte vevet i sentrum av infarktet. Dermed reduseres funksjonen i normalt vev, samtidig somskaden i infarktområdet ikke blir tilhelet.Klinisk forskning - Endocrinology & Metabolism