Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

208Forskerutdanning - dr.grad 911267:Flyktninger og mentale helsetjenester - en casestudie iBergenProsjektansvarlig: Eugene Guribye (eugene.guribye@rbup.uib.no), Nasjonalt folkehelseinstituttProsjektet er tilknyttet Opptrappingsplanen for psykisk helse i Nasjonal helseplan.Flyktninger har tilgang til lavterskel mentale helsetjenester, men benytter dem i litengrad. Eugene Guribye er i gang med et doktorgradsprosjekt som undersøker hvordangrupper av flyktningeforeldre oppfatter mentale helsetjenester i Norge, og hvordan dehåndterer sine barns mentale helse utenfor det offentlige hjelpeapparatetFlyktninger har høy risiko for å utvikle mentale helseproblemer, både som et resultat avlivssituasjonen i hjemlandet, men også i vertslandet. Selv om det her i landet tilbys lavterskel mentalehelsetjenester til flyktninger på lik linje med andre innbyggere, bruker flyktninger av ulike årsakerkanskje først og fremst egne nettverk for å sørge for sine barns mentale helse, sier Eugene Guribyeved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.- Årsakene kan være at det knyttes tabuer til psykiske helseproblemer. For noen flyktninger kan ogsåmentale helsetjenester forbindes med strukturell vold i land der mental sykehus først og fremst ersteder å plassere bort vanskelige individer. Andre har erfart at de blir behandlet som flyktningersnarere enn individer i helseapparatet, og at helsepersonell oppfatter dem som vanskelige pasienterdersom de fremmer sine egne syn på sine egne lidelser.Guribyes forskning er knyttet til UNGKUL undersøkelsen ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt som forsøkerå finne ut hvordan sosiale og kulturelle faktorer påvirker barns utvikling, mestring og trivsel. Uansettnasjonal opprinnelse og kulturell tilhørighet, møter alle barn i Norge utfordringer, motgang og til ogmed store dramatiske hendelser i løpet av oppvekten. De fleste har ressurser til å mestre disseproblemene. Ressursene er gjerne knyttet til barnas egenskaper, deres familie og venner og til dereskulturelle tradisjoner. UNGUL vil finne ut når det er en ressurs for barnet å vokse opp med påvirkningfra forskjellige kulturer, og når denne situasjonen kan bidra til at barnet utvikler mentale lidelser.For å finne ut mer om dette gjør Guribye for tiden sosialantropologisk feltarbeid ved en tamilsklørdagsskole i Bergen.- Det virker paradoksalt nok som om borgerkrigen på Sri Lanka på samme tid øker risikoen for åutvikle mentale lidelser, samtidig som den gjør at tamilske flyktninger velger å stå sammen og utviklesine egne nettverk for å sikre sine barns velvære.Ved å skape tette sosiale nettverk rundt barnet og å legge til rette for en meningsfylt hverdag ogfremtid, fungerer lørdagsskolen på mange måter som en preventiv instans på linje med føringene somble lagt i de store helsekonferansene i Alma Ata og Ottawa. Der forandret fokuset seg fra behandlingtil preventive foretak for å bedre menneskers helse.Forskningsprosjektet har holdt på siden januar 2006, og avsluttes etter planen i 2008.1 forskningspublikasjoner i 2006:Guribye Eugene"Flyktningeforeldres håndtering av barnas psykiske helse"Guribye, Eugen. Flyktningeforeldres håndtering av barnas psykiske helse. [Vitenskapelig foredrag]. Schizofrenidagene;22.11.2006 - 24.11.2006Helsetjenesteforskning - Health Care Science & Services