Sak 03807 O Vedlegg Fagleg Rapportering 2006 - Helse Vest

283Forskningsprosjekt 911129:Effekt av biventrikkulær pacing på inflammasjon og perifermuskulatur hos hjertesviktpasienterProsjektansvarlig: Alf Inge Larsen (laai@sir.no), Helse Stavanger HFEvaluering av inflammasjonsrespons og perifer muskelmetabolisme hoshjertesviktpasienter etter 6 måneders resynkroniseringsterapi.Hos hjertesviktpasienter er forsyningen av oksygen til muskulaturen redusert p.g.a. redusertpumpekraft. Dette fører til en vond sirkel med aktivering av en rekke biologiske mekanismer.Muskulaturen hos hjertesviktpasienter endres etter hvert som sykdommen utvikler seg. Muskelfibreneblir tynnere og endrer karakter slik at tilført oksygen ikke utnyttes optimalt. Betennelse med henfall avmuskulatur er også typisk for langt kommet hjertesvikt.En ny teori som tar utgangspunkt i forhøyede verdier av cytokiner har de siste årene kastet nytt lysover progresjonen av hjertesvikt. Forhøyede verdier kan være markører for alvorlig hjertesvikt medmuskelsvinn (kakeksi), men har også vist seg å spille en viktig rolle i mekanismene ved progresjon avhjertesvikt.I skjelettmuskel hos friske mennesker er der en balansert distribusjon av de forskjellige muskelfibertyper avhengig av evne til å ta opp oksygen; type I fibre (aerobe), type IIA fibre (både aerob oganaerobe) og type IIB fibre (mest anaerobe). Ved hjertesvikt er der et skifte til type II fibre og enredusert kapillærtetthet i muskulaturen, men mekanismene som fører til dette skiftet er foreløpig ikkeklarlagt.Biventrikkulær pacing: Pasienter med hjertesvikt og venstresidig blokkering av den elektriske impuls ihjertet (venstre grenblokk mønster med forlenget QRS bredde på EKG) har ofte en dys-synkronsammentrekning og en lite hensiktsmessig utnyttelse av pumpe kraften i venstre hjertekammer.Tilstedeværelsen av venstre grenblokk mønster er også en sterk prediktor for tidlig død uavhengig avgrad av hjertesvikt eller utbredelse av kransåre sykdom. Tidligere studier har vist bedring avhemodynamiske data og funksjonsnivå etter biventrikkulær pacing. Denne bedringen av kliniskeparameter er vist å være assosiert med en reduksjon av QRS bredden.Studiemål: Man antar at økning i arbeidskapasitet etter biventrikkulær pacing vil være assosiert medendring i skjelettmuskel-karakteristika. Da inflammatoriske mekanismer sannsynligvis er relatert tilmyopatien ved hjertesvikt, vil man anta at det er en korrelasjon mellom endring i inflammatoriskrespons og reversering av patologisk forandringer i muskulaturen etter 6 måneder med biventrikkulærpacing. Imidlertid er dette foreløpig ikke dokumentert.Det primære mål i denne studien er å evaluere effekten av biventrikkulær pacing på nevro-endokrinaktivering, inflammasjons respons og forandringer i skjelett muskel karakteristika hos pasienter medstabil hjertesvikt. I tillegg vil se på forholdene mellom disse parametrene og endring av funksjonsnivåog livskvalitet.Studie design: Dette er en åpen studie på 20 pasienter med stabil hjertesvikt, venstre grenblokk ogekkokardiografisk verifisert venstre hjertekammer dyssynkron kontraktilitet. Pasientene blir testet førpacemaker-implantasjonene og etter 6 måneder med biventrikkulær pacing. Funksjonsnivå evalueresmed sykkeltest for måling av surstoffopptak. Blodprøver taes for måling av forskjellige hormoner ogandre stoffer som utskilles i økede mengder hos pasienter med hjertesvikt, og en muskelbiopsi vil bliutført. Vi har så langt (jan 2007) inkludert 13 av 20 pasienter. Prosjektet ventes ferdig innen 2007.Klinisk forskning - Cardiac & Cardiovascular Systems