Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Norge
Helge Onsrud, Direktør, Senter for eiendomsrettigheter og utvikling, Statens kartverk
Eiendom.
1 Generell oversikt
Eiendomsregistrering i Norge bygger på den europeiske tradisjonen med en matrikkel
som identifiserer eiendommene, og et tinglysingsregister som angir de juridiske
rettigheter i eiendommene. I tillegg til disse tre basisregistrene skal kommunene føre
planregister. Matrikkelen, tinglysingsregisteret og planregistrene utgjør til sammen det
norske eiendomsinformasjons-systemet.
Den første systematiske matrikkel ble opprettet i 1665, men allerede i Magnus
Lagabøter’s landslov fra 1294 ble eiendom ansett som skatteobjekt.Vårt nåværende
tinglysingssystem ble innført i 1935 med opprettelse av grunnboken, som igjen bygget
på panteregisteret oprettet ved lov i 1845. Lenge før det hadde de lokale domstolene
ført register vedrørende fast eiendom. ”Den norske matrikkel” ble ført fram til
innføring av det elektroniske GAB-registeret i 1980. Etter hvert mistet Den norske
matrikkelen betydning, spesielt fordi eiendomsskatt beregnet på grunnlag av
skatteskylden ble avskaffet tidlig på 1900-tallet. Etter hvert ble den heller ikke
tilfredsstillende ajourført. Matrikkelen inneholdt dessuten bare data om eiendommer
utenfor byene. Et nytt elektronisk eiendomsregister - GAB-registeret - ble etablert fra
1980, og da i hovedsak digitalisert på grunnlag av opplysninger i grunnboken. I løpet av
1980-årene ble også grunnboken digitalisert.
Bykommune har lenge målt opp eiendommer og ført nøyaktige eiendomskart. På
landet utenfor byene ble nye eiendommer opprettet ved såkalt skylddeling helt frem til
1980. Skylddeling ble utført av lekmenn, og det primære formålet var å fordele
skatteverdien (skyldverdien) mellom avgivereiendommen og den nye eiendommen.
Grensene ble merket i marka med naturlige grensemerker og grensene ble beskrevet i
skyldelingsbrev, som ble tinglyst. Først ved den økonomiske kartleggingen i perioden
1965 -1990 ble eiendomsgrenser utenfor byene kartlagt ved flyfotografering og
fremstilling av økonomisk kartverk. Den økonomiske kartleggingen var i første rekke
en topografisk kartlegging til bruk for arealplanlegging. Et betydelig antall grenser ble
ikke kartlagt. På grunn av systemet med skylddeling uten oppmåling og kartfesting er
det mange flere tvister om grenser i Norge enn i de andre nordiske land. Dette er en
av årsakene til at jordskifteretten er opprettet som en egen domstol. Fra 1995 har
Ejendomsregistrering i de nordiske lande 203
Norge