Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Norge
214
1.2.1 Eiendomsregistrering
Begrepet ”eiendomsregistrering” er ikke definert i lov. Både det å føre opplysinger inn
i matrikkelen og i tinglysingsregisteret omtales som eiendomsregistrering.
Begrepsmessig vil en kunne si at det er to ulike former for eiendomsregistrering i
Norge; registrering i matrikkelen og registrering i tinglysingsregisteret.
1.3 Registrering av rettigheter
Avtalebaserte rettigheter i fast eiendom registreres i tinglysingsregisteret.
Offentlige restriksjoner på bruk av grunn eller bygninger registreres i matrikkelen.
Tidligere ble noen offentlige restriksjoner tinglyst, men bare unntaksvis.
Arealplaner og tilhørende planbestemmelser registreres i kommunens planregister.
I henhold til tinglysingsloven ”kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det
går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett” som er
knyttet til fast eiendom. Dette er nærmere fastlagt i forskrifter og gjennom
rettspraksis.Visse personlige rettigheter som borett og forkjøpsrett kan også tinglyses.
Servitutter registreres kun på den tjenende eiendommen. Avtalebaserte rettigheter er
gyldig mellom partene uten tinglysing, og det er ikke plikt til å tinglyse slike avtaler. Det
er heller ikke plikt til å tinglyse overføring av eiendomsrett, men i praksis gjøres det i
de aller fleste tilfeller.
Grunnboken inneholder informasjon om:
a Adkomst, det vil si navn på eier eller fester (hjemmelshaver)
b Pengeheftelser
c Servitutter og andre heftelser (heftelser som ikke er pengeheftelser)
Privatrettslige servitutter og heftelser som ikke er pengeheftelser blir bare anmerket i
grunnboken (databasen). For å finne ut hva servitutten eller heftelsen faktisk går ut på
må man lese kopien av det tinglyste dokumentet, som er arkivert i panteboken.
Dokument for tinglysing som gjelder servitutt med fast beliggenhet, for eksempel en
vegrett, skal inneholde en kartskisse. Kartskissen skal først og fremst vise hvilken
eiendom servitutten ligger på, og tjener ikke som nøyaktig angivelse av den geografiske
lokaliseringen av servitutten. Det er ikke krav om oppmåling i marka eller nøyaktig
oppmåling. Den geografiske beliggenheten av servitutter blir ikke angitt i matrikkelkartet.
Ejendomsregistrering i de nordiske lande