15.07.2013 Views

Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Norge<br />

214<br />

1.2.1 Eiendomsregistrering<br />

Begrepet ”eiendomsregistrering” er ikke <strong>de</strong>finert i lov. Bå<strong>de</strong> <strong>de</strong>t å føre opplysinger inn<br />

i matrikkelen og i tinglysingsregisteret omtales som eiendomsregistrering.<br />

Begrepsmessig vil en kunne si at <strong>de</strong>t er to ulike former for eiendomsregistrering i<br />

Norge; registrering i matrikkelen og registrering i tinglysingsregisteret.<br />

1.3 Registrering av rettigheter<br />

Avtalebaserte rettigheter i fast eiendom registreres i tinglysingsregisteret.<br />

Offentlige restriksjoner på bruk av grunn eller bygninger registreres i matrikkelen.<br />

Tidligere ble noen offentlige restriksjoner tinglyst, men bare unntaksvis.<br />

Arealplaner og tilhøren<strong>de</strong> planbestemmelser registreres i kommunens planregister.<br />

I henhold til tinglysingsloven ”kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når <strong>de</strong>t<br />

går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett” som er<br />

knyttet til fast eiendom. Dette er nærmere fastlagt i forskrifter og gjennom<br />

rettspraksis.Visse personlige rettigheter som borett og forkjøpsrett kan også tinglyses.<br />

Servitutter registreres kun på <strong>de</strong>n tjenen<strong>de</strong> eiendommen. Avtalebaserte rettigheter er<br />

gyldig mellom partene uten tinglysing, og <strong>de</strong>t er ikke plikt til å tinglyse slike avtaler. Det<br />

er heller ikke plikt til å tinglyse overføring av eiendomsrett, men i praksis gjøres <strong>de</strong>t i<br />

<strong>de</strong> aller fleste tilfeller.<br />

Grunnboken innehol<strong>de</strong>r informasjon om:<br />

a Adkomst, <strong>de</strong>t vil si navn på eier eller fester (hjemmelshaver)<br />

b Pengeheftelser<br />

c Servitutter og andre heftelser (heftelser som ikke er pengeheftelser)<br />

Privatrettslige servitutter og heftelser som ikke er pengeheftelser blir bare anmerket i<br />

grunnboken (databasen). For å finne ut hva servitutten eller heftelsen faktisk går ut på<br />

må man lese kopien av <strong>de</strong>t tinglyste dokumentet, som er arkivert i panteboken.<br />

Dokument for tinglysing som gjel<strong>de</strong>r servitutt med fast beliggenhet, for eksempel en<br />

vegrett, skal innehol<strong>de</strong> en kartskisse. Kartskissen skal først og fremst vise hvilken<br />

eiendom servitutten ligger på, og tjener ikke som nøyaktig angivelse av <strong>de</strong>n geografiske<br />

lokaliseringen av servitutten. Det er ikke krav om oppmåling i marka eller nøyaktig<br />

oppmåling. Den geografiske beliggenheten av servitutter blir ikke angitt i matrikkelkartet.<br />

<strong>Ejendomsregistrering</strong> i <strong>de</strong> <strong>nordiske</strong> lan<strong>de</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!