Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

jernbane er vanligvis bare registrert i matrikkelen. Mange grunneiendommer består av
flere geografisk atskilt parseller (teiger).Teiger er ikke særskilt nummerert, men
matrikkelen har en indirekte referanse til teiger ved at det registreres et
referansepunkt (x- og y-koordinat) for hver av teigene som hører til én grunneiendom.
Festegrunn er del av grunneiendom som er leid bort, vanligvis for bolig eller fritidsbolig.
Festeren vil da eie bygningen, men leie grunnen, ofte for 99 år med rett til fornyelse.
Festerett for mer enn 10 år for oppførelse av bygning skal matrikuleres. Det finnes ca
180.000 festegrunner i alt.Ved revisjon av lov om tomtefeste 7 i 2005 er festere gitt
større rett til å kjøpe grunnen. Punktfeste er en variant av festegrunn hvor det ikke
defineres klare grenser, men hvor festeren disponerer et areal rundt et geografisk
bestemt punkt. En hel grunneiendom kan også være festet bort. Det tildeles i så fall
ikke eget festenummer. Det faktum at en hel grunneiendom er festet bort fremgår av
imidlertid av hjemmelsopplysningene i tinglysingsregisteret.
Det er et betydelig antall jordsameier i Norge. Jordsameie er et realsameie der
andelene hører til andre eiendommer og inngår i disse. Jordsameier kan følgelig ikke
omsettes eller pantsettes særskilt. Mange jordsameier, spesielt i utmark og i fjellet, er
ikke matrikulert, og det er ofte ikke helt klart hvem som har andel. I henhold til ny lov
om eiendomsregistrering kan jordsameier matrikuleres uten at andelsforholdene er
avklart. Formålet med dette er at alle arealer skal være identifisert for å forenkle
offentlig og privat planlegging og forvaltning.
Det er alminnelig antatt at privat eiendomsrett i Norge strekker seg så langt oppover i
luften og nedover i undergrunnen som eieren har noen økonomisk interesse. Loven
fastsetter ikke noen konkrete mål for dette.Tradisjonelt har undergrunnen, med unntak
for det som ligger nærmest til overflaten, vært betraktet som eierløs grunn, som kan
okkuperes.Tunneler og andre underjordiske anlegg har i alminnelighet blitt anlagt uten
fradeling av ny eiendom eller etablering av bruksrett på overflateeiendommen.
”Okkupanten” har bare betalt erstatning for konkrete skader på bygninger og andre
anlegg på overflaten. Siden ca. 1990 har kommunene akseptert å fradele volumer under
jordoverflaten eller over bakkenivå, som egne eiendommer, delt fra overflateeiendommen.
I ny lov om eiendomsregistrering er tidligere praksis blitt lovregulert. Slike
”volumeiendommer” blir omtalt som anleggseiendom, fordi det er et vilkår at slik
eiendom bare kan opprettes hvis det er gitt byggetillatelse for det aktuelle anlegget.
7 Lov av 20.desember 1996, Lov om tomtefeste.
Ejendomsregistrering i de nordiske lande 211
Norge