Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Delingsloven som trådte i kraft i 1980 la ansvaret for kartforretninger og
matrikkelføring til kommunene. Med denne modellen var det ikke (politisk) mulig å
stille noen bestemte krav om utdannelse eller faglig kompetanse til kommunens
”forretningslandmåler” eller registerfører. Som en konsekvens av dette har heller ikke
kommune hatt noe ansvar for å avklare rettigheter/servitutter i forretningene for
etablering av nye eiendom, men kun for å merke og kartfeste eiendomsgrensene. I
henhold til ny lov om eiendomsregistrering får landmåler et utvidet ansvar for å
undersøke hvilke rettigheter/servitutter som er aktuelle for den nye eiendommen. En
del av problemene med datakvalitet er knyttet til at kommunene er registerfører. Over
halvparten av norske kommuner har mindre enn 5000 innbyggere, og tilsvarende få
saker til matrikkelføring.
Det er et stort potensial for å forbedre matrikkelen. Ny lov om eiendomsregistrering
og det nye matrikkelsystemet vil gi forbedringer, men mange av manglene i
matrikkelbok og matrikkelkartet krever andre tiltak. I henhold til lov om
eiendomsregistrering kan staten stille krav til matrikkelfører, men det er likevel klart at
kommunens rolle som matrikkelfører fortsatt vil være en sårbar ordning i forhold til å
sikre god datakvalitet.
Tinglysingsregisteret har høy kvalitet målt mot de dokumenter som kommer til
tinglysing. Det er få klager og få erstatningssaker. I visse deler av landet er det et
økende problem at dødsbo ikke gjøres opp og at avdøde blir stående som
hjemmelshaver i grunnboken. Den elektroniske delen av tinglysingsregisteret,
grunnboken gir ikke uttømmende informasjon om servitutter. For å få tilgang til
opplysninger om innholdet i bruksretten/servitutten er brukeren henvist til selve
dokumentet i panteboken. Det er økende etterspørsel etter kopier av dokumenter, og
det arbeides derfor med planer om å skanne panteboken.
Grunnboken viser ikke hvilke grunneiendommer som til sammen utgjør en samlet fast
eiendom. 24
Servitutter er hittil ikke stedfestet, verken i dokumentene eller på kart. 25
Norge har et effektivt og sikkert system for tinglysing. Det er likevel mulig å forbedre
registret og tilhørende service til brukerne, særlig ved å:
24 Det legges til rette for at den nye matrikkelen skal vise dette.
25 I 2004 er det gitt forskrift om at beliggenheten av relevante servitutter og bruksretter skal angis i kart
eller på annen måte i det dokument som innsendes til tinglysing.Tinglysingen fører imidlertid ikke noe
registerkart.
Ejendomsregistrering i de nordiske lande 245
Norge