Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Norge
244
7 Utviklingsoppgaver
Det kan først slås fast at eiendomsmarkedet i Norge, på tross av visse mangler i
registrene, fungerer god og med relativt lave transaksjonskostnader. Behandlingstiden
for tinglysing er 4 dager. Gjennomføring av en deling med oppmåling og matrikkelføring
kan ta 1- 3 måneder eller mer, avhengig av kommunenes kapasitet.
I forhold til aktørene i eiendomsmarkedet er trolig de største manglene i vårt
nåværende register- og informasjonssystem knyttet til følgende forhold:
• Mangelfull tilgang til dokumentene i panteboken
• Mangelfull tilgang til informasjon om vedtatte arealplaner og andre
offentligrettslige pålegg og restriksjoner for bruk av grunn og bygninger
• Mangelfull dokumentasjon av eierseksjoner og andre boliger (særlig med hensyn
til areal)
• Mangelfull statistikk over eiendomspriser som grunnlag for salg, arv,
ekspropriasjon, jordskifte
• Mangelfull tilgang til informasjon om ledningsretter
• Mangelfull kartlegging av eiendomsgrenser i jord- og skogbruksområder
Datagrunnlaget for kommunal eiendomsskatt er mangelfullt i Norge, bl.a. har ikke
registrene opplysninger om verdi eller data som verdien kan beregnes på grunnlag av.
Matrikkelen er i stor grad etablert ved å konvertere data fra eksisterende analoge
kilder, som hadde en god del feil og mangler. Matrikkelen er rimelig komplett når det
gjelder identifikasjoner for eiendommer, bygninger, boliger og adresser. Det er en del
feil og mangler i de andre opplysningene om disse objektene, spesielt når det gjelder
data om bygninger og boliger. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre opplysningene.
Målsettingen er at brukerne skal kunne stole på opplysningene uten å verifisere dem
mot andre kilder. For mange formål har matrikkelen tilfredsstillende kvalitet. For
behandling av enkeltsaker og andre oppgaver som krever helt riktige data holder ikke
matrikkelen alltid nødvendig kvalitet.
Sammenliknet med Sverige, Danmark og Finland har Norge et betydelig dårligere
matrikkelkart, spesielt for områder utenfor byene. 10-20 % av eiendommene i disse
områdene er helt eller delvis ikke kartfestet. Det har historiske årsaker. Helt frem til
1980 ble etablering av nye eiendommer på landsbygda utført av lekmenn ”fra bygden”
uten oppmåling og kartfesting. Systematisk eiendomskartlegging ble først etablert med
delingsloven av 1980.
Ejendomsregistrering i de nordiske lande