Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Matrikkelkartet bygger på eiendomskart fra kommunene, og er i hovedsak etablert ved
å konvertere eksisterende digitale kart. Matrikkelkartet for byer har i alminnelighet
god kvalitet både med hensyn til geodetisk nøyaktighet og fullstendighet. Utenfor
tettstedene bygger matrikkelkartet på økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 eller
1:10000. Den økonomiske kartleggingen mellom 1970 og 1990 var den første
kartlegging av eiendomsgrenser utenfor byene. Grenser ble kartlagt med varierende
kvalitet, og at betydelig antall grenser ble ikke identifisert. Inntil 1980 ble grenser på
landet merket og beskrevet verbalt av lekmenn i såkalt skylddeling. Profesjonell
oppmåling av grenser utenfor byer og tettsteder ble først innført med delingsloven av
1980. Kvaliteten på eiendomskartet for jord- og skogbruksområder er derfor betydelig
dårligere enn for byer og tettsteder.
Det store antallet rettstvister om eiendomsgrenser i Norge er resultat av at
eiendommer på landsbygda tidligere ikke ble målt opp eller kartfestet.
Manglene i matrikkelkartet medfører selvfølgelig at grenser ofte må klarlegges og
måles inn før tiltak kan gjennomføres. Men praksis viser at bare i få tilfeller krever en
kjøper at det avholdes oppmålingsforretning i forbindelse med eiendomsoverdragelse. I
henhold til § 7 i matrikkelloven skal grensene for en matrikkelenhet være klarlagt i
oppmålingsforretning etter denne loven eller etter eldre tilsvarende lover, før
dokument for eiendomsoverdragelse kan tinglyses. Denne bestemmelsen kan først
iverksettes 4 år etter at loven ellers er satt i kraft; når det er etablert tilstrekkelig
kapasitet til å utføre slike forretninger uten at eiendomsoverdragelser blir forsinket.
Det gjelder dessuten en rekke unntak fra denne bestemmelsen.
Når en eiendom er matrikulert skriver kommunen ut matrikkelbrev for eiendommen
med alle opplysninger som er registrert i matrikkelboken og utsnitt av matrikkekartet.
2.3 Tinglysingsregisteret
Tinglysingsregisteret består av en elektronisk del, grunnboken, og panteboken, som er
samlingen av de dokumenter som er tinglyst. Panteboken består av papirdokumenter
arkivert kronologisk, eller i mapper for den enkelte eiendom. Opplysningene i
grunnboken kan deles i fire grupper:
Ejendomsregistrering i de nordiske lande 221
Norge