Ejendomsregistrering i de nordiske lande - Kort

Innledning
20
for eksempel forvaltningsvedtak, bl.a. fordi de ofte står i vekselvirkning og utfyller
hverandre, at de er så lette å forveksle, og ganske særlig at det gjelder meget ulike
“spilleregler” for hvordan de for eksempel kan oppstå og faller bort.
Registreringsmessig behandles de også ulikt, og det å få kunnskap om hvordan slike
rettigheter behandles i de nordiske land har vært et poeng i beskrivelsene.
Offentligrettslig versus privatrettslig grunnlag er uttrykk som ofte brukes i denne
sammenhengen, men kan være noe misvisende, bl.a. ettersom offentlige organer i høy
grad kan inneha og gjøre transaksjoner med rene eiendomsbaserte retter. I alle tilfeller
er det et viktig poeng å få fram hvordan offentlige organer forholder seg til sikring av
”sine” rettigheter gjennom eiendomsregistersystemene (matrikkel, kart, grunnbok) hva
enten de er av eiendomsmessig eller reguleringsmessig art.
For å kunne fungere som en levende praktisk realitet i samfunnet, trenger
eiendomsretten en institusjonell og praktisk infrastruktur. Denne infrastruktur kan
bestå av mange ulike elementer; lover og forskrifter, offentlige forvaltningsorganer,
domstoler, organisasjoner, private og offentlige fagfolk - for eksempel landmålere - og
fysiske komponenter som bøker, dokumentsamlinger og datasystemer. Systemene for
eiendomsregistrering kan forstås som en viktig del av denne infrastrukturen, og det er
oppbyggingen og funksjonen av disse systemene i de ulike nordiske land som er temaet
for denne boken.
Eiendomsregistreringen knytter seg tett til begrepet ”eiendomsforhold”; som en første
tilnærming kan vi si at eiendomsregistrering er å etablere en representasjon (for
eksempel en unik identifikasjon) av eiendomsobjekter i et register, deretter samle og
formidle informasjon om objektene, om rettighetene til og i objektene og om
innehaverne av rettighetene. Slik sett kan vi si at begrepet “eiendomsforhold” fanger
opp egenskaper ved den faktiske tilstanden, innenfor for eksempel et geografisk
område på et gitt tidspunkt, med hensyn på tre elementer; eiendomsobjekter, eiere og
typer av rettigheter. Man kan også bruke termene eiendomsstruktur, eierstruktur og
rettighetsstruktur om for å fange opp det samme.
Hvilke egenskaper ved eiendommene, eierne og rettighetene som er av interessante vil
variere i tid og rom. Dessuten vil også ulike brukergrupper ha ulike behov for
informasjon, til ulike steder og til ulike tider. Offentlige organer vil eksempelvis ha
andre behov enn private, nye behov oppstår og gamle faller bort, i et byområde vil
behovene være forskjellige fra landsbygda osv.
Ejendomsregistrering i de nordiske lande