Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskningsprosjekt 911126:Symptomer og symptomendringer hos pasienter i etdistriktspsykiatrisk senterProsjektansvarlig: Jofrid Bjørkvik (jofrid.bjorkvik@fss.no), Helse Fonna HFSamanhengar mellom sjølvakting og interpersonleg stilVår oppleving av oss sjølv heng nøye saman med kvaliteten på våre relasjonar til andre.Prosjektet fokuserer på sjølvakting og interpersonlege problem hjå pasientar i psykiskhelsevern, med vekt på korleis slik kunnskap kan brukast i klinisk psykologisk arbeid.Livet me lever fortel om livet me har levd; kva erfaringar me har gjort oss på godt og vondt. Vekst ogutvikling, men også hindringar og problemområde, speglar på ulike måtar det levde livet, eit liv somalltid handlar om fleire personar. Det kan handla om menneske som var der, og dei som ikkje var der.Dei som bidrog til vekst og utvikling, og dei som på ymse vis la ut snubletrådar. Og det handlar omoss sjølv som aldri er passive i denne prosessen, men aktive medspelarar i vårt eigemellommenneskelege prosjekt, der me formar, og blir forma av, dei mellommenneskelege samspelame heile tida er ein del av.Eit fleirårig forskingsprosjekt ved Stord DPS tar sikte på å undersøkja korleis interpersonleg stil hengsaman med ulike typar psykiske problem og lidingar. Eit viktig spørsmål er korleis individet sinesærlege måtar å forholda seg til andre på, og vedkommande sin oppfatning av seg sjølv, gjensidigpåverkar kvarandre. Kunnskap på dette område vil kunna ha stor relevans for psykoterapeutiskbehandling. Datainnsamlinga starta i 2004 og vil i følgje planen foregå til 2007.Interpersonleg orienterte psykologiske teoriar legg vekt på at all menneskeleg vekst og utvikling skjeri relasjon til andre, der mennesket sitt primære, biologisk gitte behov er å knyta seg til andre ogoppnå tilhøyre. Mennesket sine basale kjenslemessige behov blir gjerne gruppert i to hovudkategoriar;behov for å høyra til og behov for å meistra. Personlegdomen blir utvikla i samspelet mellom desse tolinene, ei som fører til tilfredstillande intimitet med andre og ei som fører til evne tilindividuering/sjølvstende. Utvikling på den eine lina fordrar det same på den andre. I følgjeinterpersonlege teoriar kan personlege problem oppstå som følgje av manglande tilhøyre,utilstrekkeleg evne til individuering (meistring) eller begge delar. Det er også grunn til å anta atsjølvakting er nært knytta til individet si evne til både tilhøyre og individuering. Individet sitt forhold tilseg sjølv kan dermed seiast å spegla kvalitetar i individet sine nære relasjonar.Innan ei slik referanseramme kan ein også definera psykiske lidingar som problematiske og litehensiktsmessige måtar å relatera seg til andre på. Kunnskap om menneskeleg samhandling oginterpersonlege stil synest dermed viktig, både for å utvida kunnskapen om psykiske lidingar og for åutvikla gode behandlingsstrategiar.Individet si overordna vurdering av eigen verdi blir i prosjektet kalla sjølvakting (self-esteem), ogreflekterer følelsen av å vera ”god nok”. Prosjektet tar utgangspunkt i dokumenterte empiriskesamanhangar mellom sjølvakting og både psykisk og somatisk helse, og svekka sjølvakting synestvera eit gjennomgåande trekk ved menneske som søkjer eller blir tilvist psykisk helsevern. Prosjektet,som blir gjennomført i samarbeid med Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen, omfattar også eiundersøking av endring i pasientar si sjølvakting og interpersonlege stil i løpet av psykologiskbehandling. Dei første resultata er venta å bli publisert i 2006.2 forskningspublikasjoner (inkl. abstracts) er publisert i 2005:Bjørkvik, J., Nielsen, G.H."Selvaktelse i lys av interpersonlig teori"Innsendt Tidsskrift for Norsk Psykologforening134