Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskerutdanning - dr.grad HVR910003:Restenoser og reokklusjoner etter karkirurgiske inngrep: enprospektiv studie av sero og rheologiske faktorer hoskarkirurgiske pasienter og deres betydning forlangtidsresultater etter karkirurgiske inngrepProsjektansvarlig: Elin Hanna Laxdal (elin.laxdal@helse-bergen.no), Helse Bergen HFRestenoser og reokklusjoner etter karkirurgiske inngrep.Nye tiltetninger etter utblokkinger eller kirurgiske inngrep på tette blodårer er etvesentlig problem i karkirurgien. Målrettet forebyggende behandling er ennå ikkeutviklet.Gjendannelse av restenoser (innsnevring) eller reokklusjoner (ny tiltetting) av blodårer endovaskulæreog kirurgiske inngrep er et sentralt problem i karkirurgien. En stor del av arbeidsbyrden ved dekarkirurgiske sentre i verden består i å overvåke blodårer som er behandlet og behandle på nyttrekonstruksjoner hvor det enten har utviklet seg en signifikant (> 50 %) restenose eller enreokklusjon. Enhver ny viten om mulige angrepspunkter for å forebygge disse begivenheter er derforav stor nytte.I det pågående forskningsprosjektet tar man sikte på å kartlegge sammenhengen mellomrestenoser/reokklusioner og intimamedierte så vel som endogene sero/rheologiske faktorer.- Formålet er å identifisere faktorer som kan føre til endringer i behandlingen med sikte på å forbedrelangtidsresultater av karkirurgiske inngrep, sier Laxdal.To delprosjekter1. Thrombogenesitet og blodplateaktivering sekundært til endovaskulære prosedyrer i arteriafemoralis superficialis og poplitea over kneleddet. Delprosjektet baseres på undersøkelse avsammenheng mellom frigivelse av koagulasjonsfaktorer, aktivering av blodplater på den enesiden og risikoen for utvikling av restenoser eller reokklusjoner på den andre. - Vi har i år2003 gjennomført en pilotstudie som skal ligge til grunn for etterfølgende delprosjekter, derbetydningen av tilleggsfaktorer som diabetes mellitus, utvikling av koldbrann og bruk avmedikamenter utforskes, sier Laxdal.2. Betydningen av s-homocystein, fibrinogen, D-dimer og aktivert protein C resistens forrestenoser og reokklusjoner etter inngrep på perifere kar. - Det er påvist en sammenhengmellom forhøyede serumverdier av homocysteine, fibrinogen, D-dimer samt aktivert protein Cresistens og risiko for utvikling av åreforkalkning. Likevel er det ikke påvist en entydigsammenheng mellom utvikling av restenoser eller reokklusjoner og serumnivået av de førnevnte parametrene etter utblokking eller operasjon på tette blodårer.ResultaterEn 4 års oppfølgingsstudie av 86 pasienter som fikk utført utskrelling av halspulsåren (carotis TEA)viste, at det var en signifikant sammenheng mellom risiko for utvikling av restenose ette operasjonenog lave homocysteinverdier. Resultatet var det motsatte av det som var forventet, hvorfor studier avhalspulsårens biologiske egenskaper er påkrevd for å finne en forklaring. Serumnivået av fibrinogen,D-dimer og aktivert protein C resistens var ikke funnet å ha en signifikant sammenheng for utviklingav restenoser hos disse pasientene.I en 4 års oppfølgingsstudie av 184 pasienter som fikk utført 204 blokkinger i pulsåren på låret var deten signifikant sammenheng mellom forhøyet D-dimer nivå eller diabetes mellitus og økt risiko forrestenoser eller reokklusjoner. Det kunne ikke påvises signifikant sammenheng mellom homocysteinnivå,fibrinogen eller aktivert protein C resistens og risiko for restenoser/reokklusjoner. Se -259