Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskerutdanning - dr.grad HRV19901:Betydningen av foreldreegenskaper på utfall av psykoterapimed barn og ungdomProsjektansvarlig: Pravin Israel (pravin@uib.no), Helse Stavanger HFForeldre involvering i behandling av barn og unge i psykiatriKontakt med foreldrene av barn og unge i psykiatrien er for de fleste en selvfølge.Imidlertid er det manglende empiri over hvor mye kontakt det er mellom foreldrene ogbehandlere og hva det skyldes. Tre undersøkelser viser at foreldre involvering harsammenheng med barna faktorer, familiefaktorer og graden av sammenfall mellomforeldre og barn.Det er en bred enighet at foreldrene har stor betydning for barnas mentale helse. Ibehandlingssammenheng er det som oftest foreldrene som tar initiativ til kontakt med helseapparatet,gir informasjon vedrørende barnas problemer og deres involvering har sammenheng med positivebehandlingsresultater. Videre, etter avsluttet behandling er foreldrene aktive i å hjelpe barnavedlikeholde positive framskritt gjort i behandlingen. Undersøker i hvor stor grad foreldrene erintegrert i poliklinisk behandling i den norske barn og ungdomspsykiatrien. Undersøkelsen omfatter treempiriske studier. To studier ble foretatt i regi av Stavanger Universitetssjukehus og et studie varbasert på et nasjonalt utvalg av barn og unge som ble behandlet i 2002. Hovedfokus på det førstestudie var å kartlegge forekomsten av foreldre involvering i utredning og behandling av ungdom ipoliklinisk behandling. Hovedfokus på det andre studie var å se på sammenheng mellom barnafaktorer av utviklingsfase, kjønn, type problem og opplevelse av familiebrudd og foreldre involvering iet representativt nasjonalt utvalg. Hovedfokus på det tredje studiet var å se på sammenheng mellomforeldre- og ungdoms persepsjon av ungdommen psykopatologi og interpersonlige problemer ogforeldre involvering.Undersøkelsen viser at foreldrene er mer involvert i utredning og behandling av mindre barn (0-12 år)sammenlignet med eldre barn og ungdom. Videre er foreldrene mer involvert i behandling av gutterenn jenter og mer involvert i behandling av barn med eksternaliserende problemer (for eksempel,hyperkinetisk forstyrrelse) enn barn med internaliserende problemer (for eksempel, depresjon). Etviktig funn er at sammenlignet med familier som ikke har opplevd sammenbrud har familier somopplever sammenbrudd mindre kontakt med behandlingsapparatet. Barn som opplever familiesammenbrud er en kjent risiko faktor og utgjør også den største andelen av brukere av tjenester ipsykiske helsevern. Et annen funn viser at fedrene er mindre til stede i poliklinisk behandling av barnog unge. Videre, er uenighet mellom foreldre og ungdom vedrørende det som plager ungdommenikke uvanlig. Imidlertid er det en klar sammenheng mellom foreldre-ungdom uenighet vedrørendeungdommens psykopatologi og interpersonlige problemer og foreldre involvering - særlig uenighetvedrørende ungdommens interpersonlige problemer.Undersøkelsen gir empirisk kunnskap om foreldre involvering i klinisk arbeid med barn og unge ipsykisk helsevern. Resultatene viser at foreldrene involvering påvirkes av barnas faktorer og hvordanungdommens problemer oppfattes av foreldrene og ungdommen. Funn vedrørende foreldreinvolvering og familie sammenbrudd har implikasjoner for organisering av fremtidig tjenester til barnog ungdom vis á vis opptrapping plan. Gjennomsnitt av konsultasjoner som et utgangpunkt for videreplanlegging er basert på en svak gruppe som trenger flere ressurser og proaktiv terapeutisk initiativ. Itillegg er funnene av uenighet mellom foreldre-ungdom viktige implikasjoner for den terapeutiskeprosess og utfall. Da uenighet har sammenheng med mindre foreldre involvering, noe som igjen viserseg å påvirke for tidlig frafall fra behandling.231