Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskningsprosjekt 911210:Studie av biologiske effekter etter stråleknivsbehandling avmaligne hjernesvulsterProsjektansvarlig: Frits Alan Thorsen og Per Øyvind Enger (frits.thorsen@biomed.uib.no), HelseBergen HFProsjektet er tilknyttet Strålekniv.Strålebiologiske effekter på ondartede hjernesvulsterStrålekniven i Bergen benyttes til fokusert, engangs høydose bestråling av pasienter medhjernesvulster og karmisdannelser i hjernen. Vi er i ferd med å gå gjennom aktivitetensiden oppstart for å se hvordan det har gått med disse pasientene. Vi har også utviklet enegen dyremodell for studier av primære hjernesvulster i Strålekniven.Siden 1988 har over 2100 pasienter blitt behandlet i Strålekniven. Dette omfatter godartede ogondartede intrakranielle svulster, samt medfødte karmisdannelser. Selv om resultater fra slikbehandling har vært publisert tidligere, er oppfølgingstiden ved Strålekniven i Bergen lang iinternasjonal sammenheng. Dette er av betydning fordi bivirkninger etter stråling og gjenvekst avsvulstrester kan manifestere seg først flere år etter behandlingen. I tillegg er muligheten forlangtidsoppfølging bedre i Norge enn mange andre land pga relativt lave migrasjonsrater og etenhetlig oppbygd offentlig helsevesen. Vi er derfor i gang med å registrere behandlingsprosedyrerutført ved Strålekniven, og vil se hvordan dette samsvarer med opplysninger om hvordan det har gåttmed pasientene siden (overlevelse, symptomer, etterkontroller med CT/MR etc), med tanke på åforbedre behandlingen ytterligere.Hvert år opptrer 15-16 nye primære hjernesvulster, (blant annet glioblastom), i sentralnervesystemetper 100 000 i befolkningen. Strålekirurgi ved hjelp av Strålekniven har vunnet terreng som etbehandlingsalternativ også for denne typen svulster. Generelt er behandling av glioblastomnedslående uansett behandlingsform, og økte kunnskaper om biologiske effekter av strålekirurgi erderfor nødvendig for å bedre pasientbehandlingen.I våre eksperimentelle forsøk har tumormateriale tatt ut fra glioblastompasienter, og deretter blittbestrålt med høye engangsdoser på Strålekniven. Svulstmaterialet har så blitt satt inn i hjernen påimmundefekte rotter. Etter implantasjonen har dyrene blitt fulgt i opp til 6 måneder. Forsøkene harvist en doseavhengig korrelasjon mellom stråledosene og tumorspredning, demonstrert både ved MRundersøkelser av dyrene, og gjennom overlevelsesforsøk. Overlevelsen blant dyrene økte fra 25.5dager (kontrollgruppen) til 43 dager etter 12 Gy bestråling, og 96 dager etter 24 Gy stråledose. Tre avdyrene i 24 Gy gruppen viste ingen tegn til svulst ved forsøkets avslutning. Langtids stråleeffekter påtumorcelledeling (Ki67 farging) og blodkartetthet (von Willebrand merking) viste ingen forskjell før ogetter Stråleknivsbehandling, noe vi tror skyldes en redifferensiering og en ekspansjon av hurtigdelende tumorcelle subpopulasjoner.351