Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Strategiske midler - sterke miljøer 911141:Integrated neuroscience and psychiatric disordersProsjektansvarlig: Kenneth Hugdahl (kenneth.hugdahl@psybp.uib.no), Universitetet i BergenProsjektet er tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning(fMRI), (sammen med St. Olavs Hospital).Forskning på psykiske lidelser får sin egen forskerskoleForskere innenfor schizofreni og affektive lidelser åpnet en egen forskerskole i april 2005.Forskningen innenfor forskerskolen ser på årsakssammenhenger vedhørselshallusinasjoner, genetiske og endokrinologiske forklaringer til bivirkningsprofilerved antidepressiv og antipsykotisk medisinering, og basal nevrovitenskapelig forskning.I april i år åpnet den første forskerskolen ved Helse-Bergen(IGSIN), som et samarbeidsprosjektmellom det medisinske og psykologiske fakultet. Forskerskolen er et samarbeid mellom forskere vedBMH-senteret som i en årrekke har drevet forskning på alvorlige psykiske lidelser, fremst schizofreniog affektive lidelser. Et av hovedtema i forskningen er "å høre stemmer", dvs hørselshallusinasjonerved schizofreni. Forskerne i Bergen har vist at hørselshallusinasjoner oppstår i et lite område i hjerneni den venstre tinninglapp. Dette området er viktig for forståelse av tale. Forskerne bruker fMRI sommetode for å se på blodgjennomstrømning i dette området, og har en hypotese at hallusinasjoner ersom annen opplevelse av "tale" med den viktige forskjell at det ikke finne en ytre kilde til opplevelsen.Et annet forskningsområde er endokrinologiske bivirkninger av antipsykotiske medisiner. Noen av denye atypiske, annen-generasjons antipsykotika vil i en rekke tilfeller gi patologisk forhøyd prolaktin.Fra endokrinologisk praksis er det kjent at hyperprolaktinemien i 20 til 40 % av tilfellene består avforhøyd makroprolaktin, som etter alt å dømme er biologisk inaktiv. Det er ikke tidligere undersøkt ihvor høy grad antipsykotika-indusert hyperprolaktinemi skyldes forhøyd makroprolaktin; forskningentilråder at man analyserer for makroprolaktin før en endrer på en ellers vellykket behandling medantipsykotika. Steen og medarbeidere har oppdaget at mange antispykotiske- og antidepressivelegemidler kan aktivere produksjonen av kolesterol og fettstoffer i bl.a. hjerneceller og leverceller.Disse funnene, som nylig ble presentert som en Research Highlight i Nature Clinical PracticeNeurology (januar 2006), kan utgjøre en ny forklaringsmodell for både forbedret respons (jfrproduksjon av nyttig kolesterol i hjernen) og alvorlige bivirkninger (jfr uttalt vektøkning, diabetes oghjerte-karsykdommer) ved behandling av schizofreni og manisk-depressiv sinnslidelse. Et tredjeforskningsområde er basal nevrovitenskaplig forskning. Prosjektet har belyst mekanismer som kanligger til grunn for utvikling av depresjon og virkningen av antidepressiva. Konseptet er at nervecellermå være i stand til å endre sine forbindelse med andre celler. En viktig faktor for dette er protein kaltBDNF, som frisettes fra nervecellene. Gruppens studier har vist at BDNF fører til en langvarig styrkingav forbindelser mellom nerveceller hos levende dyr. BDNF utøver denne effekten gjennom aktiveringav et gen som kalles Arc. I tillegg har gruppen funnet fem andre gener som aktiveres spesifikt avBDNF. Samtlige disse gener vurderes som sårbarhetsgener for depresjon og schizofreni.13 vitenskapelige artikler er publisert i 2005 (PubMed registrert):Fernø J, Raeder MB, Vik-Mo AO, Skrede S, Glambek M, Tronstad KJ, Breilid H, Løvlie R, Berge RK, Stansberg C, Steen VM"Antipsychotic drugs activate SREBP-regulated expression of lipid biosyntheticgenes in cultured human glioma cells: a novel mechanism of action?"Pharmacogenomics J. 2005;5(5):298-304PMID: 16027736Fossbakk A, Haavik J"An oxygraphic method for determining kinetic properties and catalytic mechanismof aromatic amino acid hydroxylases."Anal Biochem. 2005;343(1):100-5PMID: 15963939217