Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskerutdanning - dr.grad 911179:Risk markers in Acute Coronary Syndromes-evaluation of factorXII as a prognostic markerProsjektansvarlig: Volker Pönitz (povo@sir.no), Helse Stavanger HFVurdering av FXIIa som risikomarkør for det akutte koronare syndromRisikostratifisering blant pasienter med akutt koronart syndrom (ACS) forblir en storklinisk utfordring. Hensikten med vår studie er å undersøke den prognostiske verdien avaktivert faktor XII i en pasientpopulasjon hospitalisert med akutte brystsmerter.Aktivert faktor XII (FXIIa) er en faktor i blodet som har stor betydning i forbindelse medkoagulasjonssystemet. I tillegg har FXIIa også innflytelse på betennelse og andre prosesser relatert tilthrombose.Nyere forskning har vist at FXIIa også er knyttet til koronar hjertesykdom, og at forhøyede FXIIaverdiermålt etter et hjerteinfarkt er assosiert med økt risiko for utvikling av nye infarkter senere iforløpet. Dyrestudier tyder på at FXIIa kan ha kausal sammenheng med selve blodproppdannelsen ihjertekarene.I løpet av de siste årene har det vist seg at FXIIa forekommer i forskjellige former i blodet.Målet med vår studie har vært å undersøke den prognostiske verdien av de forskjellige former avaktivert faktor XII hos pasienter innlagt med brystsmerter og hjerteinfarkt.Gjennomføring: 891 pasienter er blitt inkludert i studien i forbindelse med en sykehusinnleggelsegrunnet hjerteinfarktsuspekte brystsmerter. Blodprøver for bestemmelse av forskjellige former avFXIIa er tatt ved innleggelse og 4 dager etterpå. Pasientene er fulgt opp i 2 år med nøye registreringav nye symptomer og hendelser.Forløpige resultater: Knapt 50 % av pasientene hadde gjennomgått et akutt hjerteinfarkt vedinnleggelsen. Oppfølgingen viste at pasienter med forhøyede verdier av en spesiell form av FXIIa tattrett etter innleggelsen hadde sterkt økt risiko for å utvikle nye hjerterelaterte hendelser i løpet av 30dager, sammenliknet med pasienter som hadde lave FXIIa-verdier. Denne risikoøkning var til stedesåvel blant pasienter med hjerteinfarkt ved innleggelsen, men overraskende også blant pasienter utenakutt infarkt.Derimot viste denne form av FXIIa bare svak prediktiv verdi for nye akutte koronare hendelser vedlangtids oppfølging. Ved langtids oppfølging kunne derimot en annen form av FXIIa, som er frittsirkulerende i blodet, vise sterk prognostisk verdi mht dødelighet.I tillegg har vi i substudier undersøkt innflytelsen på FXIIa-nivå av forskjellige behandlingsmetoderved akutt hjerteinfarkt. I de 2 substudiene kunne vi observere at noen former av FXIIa steg kort tidetter både blokking av koronarkar (PCI) og etter medikamentell blodproppsoppløsendebehandling(trombolyse), mens andre former av FXIIa viste seg uendret etter slike intervensjoner.Våre foreløpige resultater bekrefter funn gjort i tidligere, mindre studier som har vist FXIIa’spotensiale som risikomarkør hos koronarpasienter med akutt hjerteinfarkt. Utover denne prediktiveevne hos pasienter med hjerteinfarkt tyder våre resultater også på at FXIIa kan brukes somrisikomarkør hos pasienter med brystsmerter, men uten allerede etablert hjerteinfarkt. I tillegg er detsannsynlig at de ulike former av FXIIa vil kunne være av betydning for risikostratifisering i forskjelligepasientpopulasjoner.315