Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Korttidsprosjekt 911190:Magnetspektroskopi ved alvorlig depresjonProsjektansvarlig: Anders Lund (anders.lund@psyk.uib.no), Universitetet i BergenProsjektet er tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell magnetisk resonans avbildning(fMRI), (sammen med St. Olavs Hospital).Biologiske endringer i hjernen ved depresjonKognitiv svikt ved alvorlig depresjon kan ha sammenheng med biologiske endringer ihjernen som kan skade hjerneceller. Det er nå tilgjengelige metoder i Bergen for å målenoen av disse stoffene og følge dem ved tilfriskning av depresjonenAlvorlig depresjon regnes av WHO som en av verdens ledende årsaker til sykdom og død. Det er vist iflere undersøkelser at alvorlig depresjon er ledsaget av en moderat grad av kognitiv svikt, dvs.redusert hukommelse og konsentrasjonsevne, men at det er store individuelle forskjeller. Vi har datasom tyder på at hukommelse og konsentrasjonsevne bedres ved vellykket behandling av depresjonen,men at denne bedringen kan ta lang tid. Lege Eva Biringer leverer doktorgrad for bedømming i dissedager, og har i arbeidene sine vist dette. Vi har også indikasjoner fra funksjonell hjerneavbildning(fMRI) på at normalisering av aktivitetsmønstrene ved fMRI korrelerer med grad av tilfriskning ved en2-års oppfølgningsstudie av deprimerte.De fleste mener at kognitiv svikt skyldes skade eller ødeleggelse av nevroner (nerveceller) i spesifikkehjerne områder som følge av stresshormonet cortisol og medfølgende eksitotoksisitet bl. a. vedglutamat / eksitatoriske aminosyrer. Proton magnet resonans spektroskopi avbildning (1HMRSI) er enteknikk for å kvantifisere hjernemetabolitter. En vanlig målt metabolitt er N-acetyl aspartat (NAA), enkandidat som markør for nevronal reparasjon.Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus ble i 2003 tildelt "Nasjonaltkompetansesenter innenfor funksjonell MRI" ved professor Kenneth Hugdahl. Med den nye 3 Tesla MRmaskinen følger det muligheter for slik spektroskopi. MR-fysiker Karsten Specht fra Tyskland, som erknyttet til Kenneth Hugdahls forskergruppe, har denne kompetansen og har opparbeidet den videre i2005 slik at det nå kan måles de aktuelle stoffene i hjernen på mennesker.Vi skal nå i gang med å undersøke deprimerte mennesker med denne metoden. Vår hypotese er atgrad av kognitiv svikt ved en alvorlig depresjon har sammenheng med nivå av glutamat, GABA og N-acetylaspartat. Vi har og som hypotese at reversering av den kognitive svikten ved god behandling ogtilfriskning også har sammenhenger med normalisering av disse stoffene.Kanskje kan også behandlingseffekter oppdages på et tidligere tidspunkt. Det er slik at ca 10 % avdem med en alvorlig depresjon har en ”terapiresistens”. Dette er ikke noe vi kan predikere per i dagmed kliniske metoder eller laboratorieprøver. En slik terapiresistens kan vare lenge (flere år) ogmedfører ikke bare en kronisk sykdom med arbeidsuførhet, men også en betydelig dødelighet grunnetselvmord. Intens behandling trengs hos disse, og mange har prøvd å utvikle behandlingsalgoritmer forhvordan den biologiske behandlingen skal kunne trappes opp. Disse har imidlertid lite grunnlag iforskning; i hovedsak grunnet få gode studier og massive problemer med design. Hvis en kunne målespesifikke endringer tidlig i forløpet av en depresjonsbehandling, som korrelerer med tilfriskning ogbedring av kognitive funksjoner, ville det kunne spart mye lidelse, langvarige behandlingsserier samtkostbare og lange hospitaliseringer.Dersom vi finer at grad av kognitiv svikt korrelerer med endringer i glutamat, GABA, N-acetylaspartat,vil dette også ha stor betydning i letingen etter sykdomsmekanismer ved denne alvorlige psykiskelidelsen. Likeens er det mulig at dette kan ha biologiske behandlingsimplikasjoner. Det er vist at en delantidepressiva og stemningsstabilisatorer innehar evnen til å stimulere Brain Derived NeurotrophicFactor (BDNF), og dette medfører reparasjon av skader på nevroner; kanskje særlig i hippocampus.269