Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskningsprosjekt 911115:Mikrometastaser til vaktpost-lymfeknuter ved tykktarmskreftProsjektansvarlig: Reino Heikkilä (here@sir.no), Helse Stavanger HFBedre diagnostikk for pasienter med tykktarmskreftPasienter som er operert for tykktarmskreft vil kunne ha nytte av tilleggsbehandling(adjuvant) med cellegift dersom det foreligger spredning til lymfeknuter ioperasjonspreparatet. Vi ønsker å forbedre mulighetene til å påvise slik spredning for istørre grad å kunne gi rett behandling til rett pasient.Tykktarmskreft og spredningNår pasienter med tykktarmskreft er operert sjekkes lymfeknutene i operasjonspreparatetrutinemessig for eventuell spredning. Gruppen av pasienter som har spredning til disse (regionale)lymfeknutene har en påvist overlevelsesgevinst av adjuvant cellegiftbehandling, mens en i gruppenuten spredning ikke sikkert har kunnet påvise en slik gevinst. Likevel vil om lag 30 % av pasientene idenne gruppen kunne få tilbakefall av sykdommen. Vi ønsker å forbedre mulighetene for å forutsitilbakefall ved å ta i bruk ny, mer sensitiv teknologi for å påvise sub-mikroskopisk spredning(mikrometastaser) til regionale lymfeknuter. Dersom vi lykkes med dette kan vi identifisere en nygruppe pasienter som kan ha gevinst av adjuvant behandling.VaktpostlymfeknuterMange kreftformer spres primært via lymfesystemet. Lymfeknutene som først mottar lymfedrenasjefra en svulst kalles vaktpostlymfeknuter fordi det er disse som først mottar kreftcellene som løsner frasvulsten. Det kan derfor være viktig å lokalisere og analysere disse lymfeknutene spesielt for eventuellspredning. Dette blir i dag gjort ved en del kreftoperasjoner, særlig ved brystkreft. Ved tarmkreft harimidlertid slik teknologi bare så vidt blitt tatt i bruk i forskningssammenheng.Vi har etablert teknikk for å lokalisere vaktpostlymfeknuter ved tykktarmskreft i operasjonspreparatet.Til nå har metoden fortløpende vært benyttet på 131 pasienter, med vellykket påvisning avvaktpostlymfeknuter i 125 (95%) av tilfellene. Innsamlingen av biologisk materiale fortsetter i 2006Påvisning av mikrometastaserVaktpostlymfeknutene deles i to. Den ene halvdelen går til rutineanalyse. Den andre halvdelen frysesned for senere analyse med molekylærbiologiske teknikker for påvisning av mikrometastaser.Teknikkene som er tatt i bruk og delvis videreutviklet i vårt laboratorium baserer seg på å påviseforekomst av epitelspesifikke mRNA-molekyler eller av kreftspesifikke mutasjoner ivaktpostlymfeknutene. Det er avgjørende at mRNA markørenes konsentrasjon er lav i normalelymfeknuter og høy i kreftcellene. Vi har identifisert tre gode markører; CK20, MUC2 og GISP. De toførste er godt karakteriserte gener som også tidligere har vært brukt til å påvise spredning. GISP er etukjent gen som synes å være relativt spesifikt uttrykt i tarmvev og som vi har oppdaget ved søk igenekspresjons-databaser. De valgte mRNA markørene kvantiteres med såkalt real-time RT_PCR ogmengden uttrykkes relativt til mengden av to valgte, stabilt uttrykte referansegen, BCR og HPRT1.Det siste året er betingelsene ved kvantiteringen optimalisert og kvalitetssikret. Sensitiviteten er testetved kvantitering av markørene i fortynninger av kreftceller (tykktarmskreft-cellelinjer) i et fast antallnormale lymfocytter. I dette systemet kan vi reproduserbart påvise helt ned til 20 kreftceller blant 10millioner normale lymfocytter. Vi har videre analysert 53 normale lymfeknuter fra 12 pasienter som bleoperert for godartede tarmlidelser for å bestemme hva som er høyeste normale nivå av markørene ilymfeknuter. Arbeidet med å analysere vaktpostlymfeknutene er godt i gang.204