Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskningsprosjekt 911105:Etablering og drift av en biobank for studier av ADHD hosvoksneProsjektansvarlig: Jan Haavik (jan.haavik@biomed.uib.no), Universitetet i BergenADHD hos voksne i NorgeAttention deficit hyperactivity disorder (ADHD) er en vanlig forekommende, men liteforstått tilstand som medfører store belastninger både for enkeltindivider og samfunn. Enforskningsgruppe ved Universitetet i Bergen undersøker betydningen av arvelige faktorerfor utvikling av ADHD og beslektede tilstander.ADHD er kjennetegnet av impulsivitet, hyperaktivitet og svikt i oppmerksomhet. Lidelsen har tidligerevært omtalt som blant annet ”MBD” og ”hyperaktivitet”. De direkte og indirekte samfunnsmessigekostnadene knyttet til tilstanden er høye, og pasienter og pårørende er utsatt for store belastninger.Tilstanden opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Atferdsproblemer forekommer hyppig ogsynes å disponere for tilpasningsvansker i skole, arbeidsliv og familiesituasjoner, samt rusmiddelbrukog kriminalitet. Flere studier tyder på at ADHD er en vanlig forekommende diagnose blant innsatte ifengsler.Mye tyder på at pasienter som har ADHD-symptomer i voksen alder tilhører en kjernegruppe medspesielt alvorlig ADHD der genetiske komponenter antas å være sentrale. Symptomutformingen erforskjellig hos voksne og barn, men hos begge grupper mangler presise diagnostiske kriterier ogdiagnostikken er derfor en stor utfordring. Rundt 3-7,5% av alle skolebarn i Norge fyller diagnosenADHD, og minst halvparten av disse har også symptomer i voksen alder. Det foreligger trolig enbetydelig underbehandling og underdiagnostisering blant voksne med ADHD. Erkjennelsen av dettehar medført at det i dag utføres mer og mer forskning om ADHD hos voksne internasjonalt.Prosjektet "ADHD hos voksne i Norge: Fra klinisk karakterisering til molekylære mekanismer" startetopp i 2004 og har som mål å bygge opp en stor biobank med blodprøver fra pasienter med ADHD ogkontrollpersoner, samt bred informasjon om disse i forhold til en rekke andre variabler. Rekrutteringener godt i gang og DNA ble isolert fra de første 150 blodprøvene i 2005 og de første genetiske analyserav 200 kontroller og 200 pasienter vil bli utført i løpet av våren 2006. Hovedfokuset til prosjektet er åundersøke de molekylære mekanismene involvert i menneskelige ADHD-symptomer gjennom livsløpetved å bruke ulike, komplementære forskningstilnærminger. Personer med ADHD svarer påspørreskjemaer og leverer blodprøver. En gruppe med kontrollpersoner uten lidelsen fyller ut desamme skjemaene og tar blodprøve slik at denne kan sammenlignes med ADHD-gruppen. Noen avdeltakerne blir valgt ut til å gjennomgå en undersøkelse som inkluderer psykiatrisk intervju ognevropsykologisk testing. Dermed blir personene kartlagt i forhold til en rekke variabler. Det har ogsåblitt opprettet samarbeid med Medisinsk Fødselsregister. Opplysninger vil bli koplet til informasjonsom ligger i dette registeret for å kartlegge sammenhengen mellom risikofaktorer i svangerskap ogfødsel og senere utvikling av ADHD-symptomer.En slik studie at ADHD hos voksne i Norge har aldri blitt utført tidligere. Selv om vi kan lære mye avde få lignende studiene gjort i utlandet, er det viktig å se spesifikt på utvalget av mennesker medADHD i Norge, siden dette kan være ulikt det vi finner i mange andre land. Kartlegging av dennespesifikke populasjonen er derfor viktig for å kunne sette i verk nyttige behandlingstiltak. Det er nyliglansert medikamenter mot ADHD med nye terapeutiske mål. Behovet for å forstå det biologiskegrunnlaget for tilstanden og å velge den riktige behandlingen, er derfor blitt ytterligere forsterket i densenere tid.226