Faglig rapport 2005 - Helse Vest

Forskerutdanning - dr.grad 911079:Kjemoresistens: Sammenligning av defekter i apoptoseveieneved malignt melanom og brystkreftProsjektansvarlig: Stian Knappskog (stian.knappskog@mbi.uib.no), Helse Bergen HFProsjektet er tilknyttet Kompetansesenter for genterapi.Kjemoresistens, malignt melanom og brystkreftMed dette prosjektet ønsker man å kartlegge genetiske- og epigenetiske forandringer iapoptose- og cellesyklusregulatoriske ”nettverk” og signalveier; noe som på en målrettetmåte vil gi insikt i mekanismene for kjemoresistens i ulike kreftformer.Resistens mot kjemoterapi er hovedårsak til terapisvikt ved brystkreft samt de fleste andre solidetumorformer. Metastatisk brystkreft, i likhet med spredning ved de fleste øvrige solide svulstformer,ansees med dagens terapimuligheter som inkurabel.Vi har i dag lite kunnskap om årsakene til kjemoresistens in vivo. Selv om en rekke mekanismer, somfor eksempel endret farmakokinetikk, cellulære pumpefunksjoner, amplifikasjon av onkogener ogandre mekanismer har vist å kunne gi resistens i prekliniske modeller, rår det i dag tvil ombetydningen av mange av disse mekanismene for resistens in vivo.Vår gruppe har arbeidet med defekter i apoptose- og cellesykluskontrollgener som årsak tilkjemoresistens, og har blant annet tidligere kunne vise at mutasjoner i p53 genet gir resistens bådemot doxorubicin og mitomycin ved primær brystkreft. I prosjektet ”Kjemoresistens: Defekter iapoptoseveiene ved malignt melanom og brystkreft” blir det fokusert på metastatisk brystkreft ogmalignt melanom; arbeidet er således en videreførelse av det gruppen tidligere har utført på primærbrystkreft, og vil gi viktig informasjon om i hvilken grad defekter i apoptose-genene også spiller enviktig rolle for kjemoresistens ved metastatisk sykdom og ved kreft i et urelatert organ (maligntmelanom). Selve de genetiske analysene blir gjort ved å amplifisere (PCR) og sekvensere de aktuellegenene, med RNA (cDNA) og genomisk DNA, isolert fra biopsimateriale, som templat, dette for åpåvise eventuelle mutasjoner i tumorvev hos de ulike pasientene. I tillegg blir nedregulering avgenekspresjon ved hypermetylering undersøkt vha. metyleringsspesifikke amplifiseringsreaksjoner(MSP), og ”gentap” (LOH) blir undersøkt vha passende markører (mikrosatelitter og VNTRs).Delprosjektet med hovedfokus per i dag tar opp sammenhengen mellom genforandringer ogkjemoresistens hos pasienter med metastatisk brystkreft. Så langt har vi funnet en rekke interessantedefekter i gen som har sin funksjon i sentrale apoptose- og cellesyklusregulatoriske kaskader,inkludert velkjente tumorsupressorgen som p53, CHK2, CDKN2A m.fl. Dette tyder på at de sammeapoptose-kaskadene som er sentrale for kjemoresistens i primær brystkreft, også er viktige forkjemoresistens i metastatisk brytstkreft og malignt melanom.I tillegg til å benytte det metastatiske biopsimaterialet til å studere genetiske mekanismer forkjemoresistens, blir det også gjort undersøkelser for å følge evt. genetiske forandringer i metastaserover tid. I det totale prøvematerialet er det, for flere pasienter, inkludert biopsier fra flere uliketidspunkt i sykehistorien, og ved å sammenholde genetisk status i disse biopsiene vil man kunne fåinnblikk i hvordan metastatisk sykdom, genetisk, utvikler seg med tiden. Foreløpige resultater tyder påen variasjon i mutasjonsstatus / genetisk profil mellom ulike metastaser i samme pasient. Samtidighar vi gjort overraskende funn i form av variasjon i gendefekter også mellom metastaser til sammeorgan på samme tidspunkt. Dette funnet var uventet, og kan ha store implikasjoner for forståelsen avden metastatiske prosess. Vi har derfor lagt betydelig innsats og ressurser i dette delprosjekt. Dersomdette framstår som et generelt mønster vil våre funn gi unik informasjon om den klonale seleksjonsom skjer i en primær tumor ved utsettelse av metastaser. De preliminære funn vi har på dette delprosjektettyder på at vi står overfor hittil ukjente mekanismer.244