Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

positivt innslag i lokalsamfunnet tradisjonelle informasjonsmønster. Han tillot meningsutveksling
i sin lille, men ”mektige” avis!
Gina Krog mente, i følge innsenderne, at det var andre stemmer og ikke flere stemmer
samfunnet trengte. Hun angrep heller ikke folkestyre som ide, men folkestyret slik det
fremdeles fungerte i mange land. Hortenskvinnene var klare i sitt krav, de ønsket ikke likhet,
men jevnbyrdighet, de ønsket anerkjennelse og respekt for den kvinnelige natur:
”Frk. Krog belyste det nuværende folkestyret med et citat af Camilla Collett, hvor hun taler om
”menneskelighedens vogn, som ruller med det ene hjulet fritt og det andet bundet mod afgrunden." (...) ikke
lighed vi vil, men jevnbyrdighed, erkjendelse af de kvindelige egenskaber og eiendommeligheder, hvilke er
ligesaa viktige for samfundet som de mandlige."
Men til tross for at innsenderne ønsket å framheve andre momenter i Gina Krogs foredrag enn
det redaktør Berge la vekt på, finner vi likevel i foredraget hennes forestillingen om kvinnens
spesifikke natur og ”eiendommeligheter”, kvinnen var ulik mannen, mente Gina Krog. Men
kvinnens spesielle natur måtte anerkjennes på lik linje med mannens egenskaper, slik at
jevnbyrdighet var målet, ikke likhet. Argumentasjonen blir betinget av oppfatningen av at
kjønnene skulle likestilles som følge av menneskerettighetskonseptet, men dette medførte
ikke likhet mellom kjønnene, men jevnbyrdighet. Kvinnestemmene ville representere noe
annet enn mannsstemmene, den kvinnelige natur ville tilføre stemmegivningen og den
politiske forståelse andre kvaliteter enn det mannsstemmene gjorde.
Det kan være denne form for redigering som fru Steenberg, eieren av Gjengangeren, reagerte
på. Olav Berge sa selv at han ønsket å redigere avisa politisk, mer politisk enn eieren ønsket å
godta. Trolig ønsket fru Steenberg heller en avis bestående av bevisst utvelgelse av inserater,
hun ønsket ingen politisk diskusjon, ingen direkte redaksjonelle standpunkter i forhold til
f.eks. kvinnelig stemmerett.
Olav Berge svarte samme dag på inseratet. Han sa blant annet:
”Vår Notis maa selvfølgelig ikke oppfattes som et Referat av Foredraget, kun glædede det os at fremhæve at
Frk. Krog hadde et saa uhildet Syn paa europeisk Politik, at hun havde faaet Øie paa den ”Korruption” og
”Forbandelse” der følger med alm. Stemmeret. (...) At vi ikke kan dele Frk. Krogs tillidsfulde Fremsynhed i
denne Sag, kan vel ikke undre nogen.”
Berge anså det som en politisk drømmeverden at korrupsjonen ble mindre hvis stemmeretten
ble gjort ”mer end dobbelt saa almindelig som den er.” Han hadde ikke tro på at det gjorde
noen forskjell om det dreide seg om ”andre stemmer”. Han nevnte samlagsavstemningene der
kvinnene fikk være med, og hevdet at det vil bli mer korrupsjon om kvinnene fikk stemmerett.
Men han understreket at
”det vilde være langt fra os at vilde paastaa at Grunden til Korruption er at søge i Kvinderne have Stemmeret,
men heri at der ikke var satt nogen Grense i de stemmeberettiges Kvalifikasjoner, vi tror nemlig at ”Korruption”
er en nødvendig Følge af Masseherredømme, enten saa Masserne tilhører det ene eller det andet Kjøn.”
Berge hevdet også at kvinner hadde lettere for å ”selge” seg enn menn, det ville bli lettere å
kjøpe og selge ”stemmer og sjæler”. Han slo kategorisk fast:
”Den alm. Stemmeret anser vi som en Ulykke for alle Folk, og vi tror Ulykken vil blive ennu større hvis
Kvinderne kommer med. Ikke fordi de er Kvinder, men fordi de utgjør saa store Masser.(...) At Kvinder i
selvstendige Stillinger faar Stemmeret, har vi intet imod, men vi forstaar Frk. Krog slik, at Kvinderne ikke ville
96