Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Kvinnelig arbeidskraft var splittet opp i mange småforeninger som ikke "trakk sammen". Et
større medlemstall ville kunne gi deres mening autoritet.
Sandefjords Blad fant løsningen i "Hjemmenes Vel":
"Som vi ved, ser det endelig ud til, at det har lykkedes at finde en basis at bygge en forening paa, som samler
kvinderne i skarer, og det er "Hjemmenes Vel" s program. Dets ide ligger i selve navnet, det er noget virkeligt,
noget alle kvinder forstaar, har hjerte og tanke for. Kristiania har endelig her faaet en kvindelig organisation,
som optræder paa kvinders vegne, som høres, raadspørges og repræsenteres overalt, hvor kvinders interesser
berøres. "Hjemmenes Vel" har i kraft af sine tusinder af medlemmer kunnet udrette overmaade meget godt og
nyttigt arbeide."
"Sandefjords og Sandehereds samtaleforening for kvinder" hadde forsøkt å samle kvinnene i
lokalmiljøet på samme grunnlag som Hjemmenes Vel. Det var en lav kontingent, 50 øre pr.
år, slik at alle kvinner fra ulike sosiale lag skulle kunne slutte seg til foreningen. Foreningen
ønsket å få vakt den enkeltes interesse for foreningens forskjellige arbeidsgrener og å ha
økonomisk utkomme til å tilkalle lønnede foredragsholdere, samtidig som det skulle avsettes
noe til tjenestepikefondet som ennå ikke var satt ut i livet. Kvinnenes samtaleforening skulle
holde sin årlige selskapelige sammenkomst 12. april 1907, og alle faste medlemmer og de
som ønsket å melde seg inn, ble anmodet om å møte.
Sandefjords Blad trykte også deler av årsberetningen til kvinnenes samtaleforening. 24) Av
samtaleemner som foreningen hadde hatt oppe i det forutgående år, var vedtektene for
Sandefjords brygges fiskehandel, forsøpling i byen, sykepleie, barnekrybben,
tjenestepikelegatet og Sandefjords torvs struktur. For å fremme en livligere deltagelse i
diskusjonen, hadde foreningen bestemt at det innledende foredrag ikke skulle være så langt og
detaljert, slik at det skulle være rom for kvinnene etterpå å komme med sine synspunkter i
diskusjonen. Foreningen skulle skolerer kvinnene og gi dem selvtillit i forhold til deltagelse i
diskusjon og formulering av egne standpunkter.
Betzy Kjelsberg besøkte Samtaleforeningen i 1907 og snakket om kvinnestemmeretten:
"Som lønnet foredragholder har fru Kjelsberg talt om stemmeretten, der jo nu er aktuel, baade fordi det ikke er
umulig, at kvinder i denne valgperiod faar politisk stemmeret, og fordi vi til høsten har valg. Det var et meget
greit og oplysende foredrag."
Vestfold hadde en omtale av dette møtet på forhånd. 25) Omtalen var skrevet av "bestyrelsen
for Kvindernes samtaleforening":
"Da statsborgerlig stemmeret for kvinder ogsaa staar paa tapetet her i landet, har vi tænkt det vilde være af
interesse at faa sagen udredet, for Sandefjords og Sandeherreds kvinder. I den anledning vil fru Betzy Kjelsberg
fra Drammen førstk. fredag i Afholdslokalet, holde et foredrag over dette emne. Hvorefter om ønskes anledning
til diskussion.(...)"
I 1906 var foreningens medlemstall 154. Foreningens overskudd var over 100 kroner som i
sin helhet gikk til tjenestepikefondet. Formannen var fortsatt Dorothea Christensen, og med
seg i styret hadde hun blant annet Henriette Ebbesen 26)
Emnene som Kvinnenes Samtaleforening tok opp, var svært varierte. I oktober 1907 holdt
Dorothea Dahl foredrag om vegetarismen.27) På dette møtet ble det nominert kvinner til
kommunestyret. Kvinnenavnene ble oversendt partiorganisasjonene med anmodning om at
kvinnene skulle bli opptatt på valglistene. Kvinnenes samtaleforening hadde overtatt mye av
220