Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Ertresvaag at det er en fundamental forskjell mellom den borgerlige kvinnesaksbevegelsen og
arbeiderkvinnebevegelsen både når det gjelder organisasjoner og ideologi.6)
Stemmerettsspørsmålet ble drøftet flere ganger i 1880-årene.7) De forente norske
Arbeidersamfund sluttet seg til prinsippet om alminnelig stemmerett. Denne organisasjonen
var større enn Arbeiderpartiet. Det var mange venstremenn med. Arbeiderpartiets landsmøte i
1889 vedtok nytt program og markerte seg klarere som et sosialistisk parti. Partiet presset på
Venstre for å få partiet til å gå inn for alminnelig stemmerett. Det ble arrangert stemmerettstog
hver 17.mai, og i 1894 leverte en deputasjon fra toget en erklæring til Stortinget der det
het at hvis ikke forholdene rettet seg snart, ville det lett føre til at arbeiderne anvendte makt.
Parallelt med kampen om stemmerett for menn, ble kravet tatt opp også for kvinnene.
Noter:
1) Annemor Kalleberg 1973 s. 67
2) ibid
3) Anne Loennechen 1983 s. 3
4) ibid
5) Vera Espeland Ertresvaag 1977 s. 47 For en helhetlig framstilling av den første arbeiderkvinneorganiseringen,
se Ertresvaag
6) ibid
7) Svyvertsen/Thorleifsen 1960 s.38
4) Edvard Bull: Arbeiderklassen blir til s. 479
5) ibid
6) Syvertsen/Thorleifsen 1960 s. 40
4. 2. Arbeiderkvinnene og den borgerlige kvinnebevegelse
Da arbeiderkvinnene i 1890-årene fikk økt bevissthet om samfunnskamp og krav, var den
borgerlige kvinnebevegelsen allerede etablert og aktiv. Arbeiderkvinnene så med skepsis på
de borgerlige kvinnene og deres politikk. De regnet med at den klassebakgrunn kvinnene i
kvinnesakforeningen og kvinnestemmerettsforeningen hadde, ville komme til å lede til
konfrontasjoner med dem selv. Men de borgerlige kvinnene ønsket en nærmere kontakt med
kvinner fra arbeiderklassen. Omkring 1888 så det ut som om samarbeidet mellom
kvinnesakskvinnene og sosialistene skulle gå nogenlunde knirkefritt. Begge parter hadde
kvinnestemmerett og likelønnsprinisppet på sitt program.1)
Når det gjaldt kampen for kvinnestemmeretten, kom det til syne motsetninger mellom de to
kvinnebevegelsene. 2) Allmenn stemmerett for kvinner var et gammelt kvinnesakskrav, som
særlig KSF hadde ført fram. Selv om DNA også gikk inn for dette kravet, ble det tidlig i
1890-årene lempet en del på det av hensyn til den politiske taktikken. Dette ble påpekt av
kvinnesakskvinnene, Nylænde skriver 1. juni 1891:
”Der er et Parti, der i denne Tid mer end noget andet har svigtet kvindernes Tillid: det er Arbeiderpartiet. Dette
Parti, der gaar ud fra, at Stemmeret er en Menneskerettighed, kan theoretisk ikke komme fra Kvindestemmeret,
men praktisk kommer de let fra den ved at sige:det første Skridt er almindelig Stemmeret for Mænd.”3)
Arbeiderkvinnene og sosialdemokratene vendte seg skarpt mot dem som foreslo
inntektsbegrenset kvinnelig stemmerett. De følte dette som et angrep på arbeiderklassens
kvinner og som et forsøk på å stenge ute deler av arbeiderklassen fra det offentlige liv.
Agerholt sier at de borgerlige kvinnene mente det ville gagne alle av deres kjønn om noen ble
politiske myndige, og den klare logikken i feministenes standpunkt at man bare hadde å be
om likestilling med mennene og intet hadde med å forandre de politiske grenselinjer, måtte
324