Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

til redaktørrollen. I dette tilfelle var det Laurviks Blad som fungerte som en støttespiller for
pionerkvinnene i Larvik og som faktisk bifalt og roste kvinnenes initiativ, på en mye mer
positiv måte enn om avisen hadde brukt ”det offisielle” referatet kvinnene selv hadde laget.
Laurviks Blad inntok også et inserat som var en direkte kritikk av Amtstidenes referat fra
møtet og et forsvar for å gi kvinnene de samme statsborgerlige rettigheter som menn: 13)
"Indsendt
Kvindernes Stemmeretsmøde forrige Uge falder ikke i "Amtstidendes " Smag. Bladet optræder saare hovent
overfor de Kvinder der havde med nævnte Møde at gjøre. Ja, det er ligt sig selv, det gode Blad, i alle Slags
Spørgsmaal: det er en forkrøblet Aflægger af "Morgenbladet". "Amtstidende" imponerer imidlertid kun
Væsener, der er lige saa forkrøblede som den selv, og af saadanne var der visstnok ingen paa Stemmeretsmødet.
Enhver, der ei er hildet i yngeligt Trangsyn, vil hilse med Glæde en Bestræbelse som denne, der gaar ud paa at
give Kvinden de samme borgerlige Rettigheder som Manden. Thi først naar hun kommer med, vil vor offentlige
Moral kunne hedres. Man vil maaske steile ved en saaden Paastand, men ved nogen Omtanke vil man nok
indrømme at den er korrekt. Kvinden er Humanitetens egentlige Bærer; fra Kvindernes Kreds har den sin
Udspring. Og Moralen har ogsaa sin bedste Støtter blandt Kvinderne. Var ikke Kvinderne bedre end Mændene,
vilde flere af Moralens Bud nu være "en Saga blot" - Kvinden bør derfor have stemmeret baade kommunal og
statsborgerlig. Hvorfor skal hvert Raaskind af en Mand have Stemmeret naar han har en Indtægt af Kr 800 i By
og Kr 500 paa Landet, mens intelligente Kvinder, selv om de har større Indtægt, ingen Stemmeret skal have? Jo,
fordi de, der hidtil har været vore ledende Mænd, har været forblindede. Nu begynder det imidlertid at lysne,
hvorved mange Kræfter er i Virksomhed for at det gamle Mørke skal vedblive. I disse Dage bebudes Forslag af
Regjeringen om Adgang for Kvinder til at blive Embetsmænd. Dette maa være forfærdeligt for "Amtstidendens"
Ravnekrogsbetraktninger, for et saadant Forslag er ikke bedre end et Stemmeretsforslag. Dixi"
Vi ser at diskusjonen om kvinnestemmeretten i 1896 er synlig i Larviks lokalpresse, initiert av
det noe famlende møtet Larvikskvinnene hadde i januar om kvinnestemmerett. Den moderate
avisen tillot til og med inserater for kvinnestemmerett, og roste kvinnenes engasjement. Mens
Høyreavisen og Venstreavisen begge var kritiske i sine kommentarer til kvinnenes formelle
håndtering av møteprosedyren og deres profesjonalitet, tilkjennega Høyreavisen sin
manglende støtte til sakens egentlige innhold - nemlig kvinnestemmerettens fremme, ved å
latterliggjøre både arrangement og sak. Venstreavisen ga ikke uttrykk for manglende tro på
kvinnestemmerettsreformer, men pekte på at kvinnenes ukloke valg i forbindelse med
arrangementet skadet kvinnestemmerettssaken mer enn de gavnet den. Ingen av avisene
respekterte kvinnenes ønske om å forbli anonyme i lokalsamfunnet, og deres forsøk på å nekte
pressens adgang og holde navnene på foredragsholderne skjult, viser at det ennå i 1896 var
høyst belastende og kan hende ikke "akseptert i det gode selskap" å stå som arrangører og
foredragsholdere på en slikt kvinnestemmerettsmøte i Larvik Vi ser også at det var de ugifte
lærerinnene som gikk i bresjen for kvinnestemmerettsarbeidet i 1896, og selv om de ikke fikk
til noen resolusjon til Stortinget i forbindelse med stemmerettssaken, satt de kvinnestemmeretten
på dagsordenen i Larvik og fikk vervet medlemmer til KSF.
Avisene i Larvik inntok i 1896 en spottende tone overfor de kvinnene som turte å ta initiativ i
forhold til kvinnestemmerettsarbeid. Ikke rart at kvinnene kviet seg for å bli navngitt i
pressen. Bertil Bjørkenlid peker på at i Sverige hadde forgrunnsfigurene innenfor den
kvinnelige stemmerettsbevegelsen lenge måttet finne seg i fornedrende skjemt og angrep i
pressen. 14) Den samme tendensen finner vi i Norge, og det er forståelig at kvinnene kviet seg
for å engasjere seg politisk i denne perioden. Likevel må vi kunne si at de ulike avisene i
Larvik ved sin fokusering på kvinnestemmerettsmøtet ga saken publisitet og oppmerksomhet
og i så måte hjalp kvinnene i arbeidet med å sette lys på kvinnestemmeretten, og til tross for
motstanden fra en tverrpolitisk lokalpresse, som ”svarte” kvinnene med spott og sarkasme,
var kvinnestemmeretten synlig i Larvikssamfunnet, mye på grunn av en håndfull lærerinner
154