Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Redaktørenes personlighet, verdier og syn på redigerinsprinsipper har spilt en stor rolle for
formidlingen av stoffet og dannelsens av diskursen i lokalsamfunnet. Når det gjelder
Gjengangeren, kan det se ut til at aviseierne har kontrollert redaktørene i stor grad. Men
nettopp fordi avisen nok sendte et dobbelbudskap i perioden – den var mot alminnelig
stemmerett, men for kvinnestemmerett etter census – brukte den mye spalteplass og ressurser
på å kommunisere ut budskapet sitt, som ved første blikk kunne se ut som en positiv holdning
til kvinnestemmeretten på grunn av at kvinnene fortjente denne. Særlig Venstrepressen
fungerte som diskusjonsarena for Hortens borgere – der kunne de i en offentlig ramme si sin
mening om kvinnenes medborgerrolle. Avisen var også åpen for kritikk av egen avis og eget
parti, en rolle som Gjengangeren hadde problemer med å takle. En redaktør forsøkte å ”åpne”
avisspaltene, men ble ganske snart satt på plass av eierne av avisen. Gjengangeren skulle
formidle en entydig konservativ verdiholdning til Hortens kvinner og menn.
Imidlertid brukte Hortens kvinnesakskvinner lokalavisene sine som redskap i arbeidet for
kvinnestemmeretten. De annonserte, skrev leserinnlegg, fikk sine taler og møter referert. I
perioder oppfordret avisene Hortens kvinner til å møte fram på kvinnemøter og til å høre på
foredrag til sakens fremme. Vi finner et samspill mellom menn som representerte avisen og
kvinner som arbeidet for kvinnestemmeretten. Avisene ble kvinnenes talerør ut mot det
samfunnet som bestod av begge kjønn – og avisrelasjonene ble for kvinnene en del av deres
måte å drive politikk på. Ettersom kvinnene hadde en svak relasjon til kommunestyre/Storting
og regjering, ble aviskanalene desto viktigere. Jeg mener avisene i stort monn har vært med på
å endre holdninger til kvinnens medborgerrolle i Hortens lokalmiljø.
Noter:
1)Gjengangeren 3/6-1890
2) Rolf Baggethun 1975
3) Anna Caspari Agerholt 1973 s. 153
4)Ida Blom 1980: s. 4
5)Gunella Bjørk 1999 s. 47. Hun siterer Birgitta Jordansson. Se også Josefin Rönnbäck 2004 s. 163
6)Fransk avhandling om kvinnetungens bevegelighet.
7)Blom 1980 s. 6
8)Gjengangeren 19/7-1894
9) Anne-Hilde Nagel: Kjønnskiller i sosiale rettigheter i ”Kjønn og velferdsstat” red Anne-Hilde Nagel. 1998
10)Gjengangeren 1896: 21/4, 28/4, 12/5, 17/5, 19/5, 24/5, 31/5, 2/6, 7/6,8/6, 11/6, 13/6, 21/7, 23/7, 26/7, 28/7,
30/7, 2/8, 9/8, 11/8, 20/8, 25/8, 30/8, 3/1, 8/4, 15/9, 24/9, 4/10, 13/10, 24/10, 3/11, 12/11, 19/11 og 8/12
11) Baggethun 1975
12) Brigitte Mral: Medborgarrätten heter icke allenast pengar utan också byxor! Ironier, metaforer och analogier
i kvinnornas rösträttsargumentation. I Röstråatten 80 år. Christer Jönsson, red. 2002
13) Josefin Rönnbäck: Rösträttsrörelsens kvinnor - i konflikt og samförstånd. I Kvinnovetenskaplig tidskrift nr. 4
2000. Se også Kari Melby 1995
14) Baggethun 1975 s. 227
15) Gjengangeren 30/8 - 1901
16) Hortens Blad 2/10 - 1900. Sitert av Baggethun 1977 s. 11
17) ibid s. 16. Gjengangeren er referert
18) ibid s. 25
19) ibid
20) Anne Loennechen 1983 s. 73
21) Jostein Nerbøvik 1976
22) Bente Nilsen Lein: ”Kirken i felttog mot kvinnefrigjøringen” Universitetsforlaget 1981
s. 144
23) Rönnbäck 2004
24) Blom 1980 s. 16
25) Georg Francis Hagerup (1863 – 1921) var født i Horten., professor i rettsvitenskap. Både som
universitetslærer og forfatter fikk Hagerup stor innflytelse på norsk rettsvesen, og det ga klart legimitet til
kvinnestemmerettssaken at Hagerup var positiv til den. Han ble leder av Høyre i 1899.
131