Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"Kommunal stemmeret for kvinder. Fru overretssagfører Abrahamsen holder foredrag i godtemplarlokalet den
22 kl. 5 eftermiddag. Entre 10 øre" 11)
Sandefjords Blad refererte fra møtet. Abrahamsens foredrag het "Bør kvinnene organisere
seg". Foredraget hadde samlet "en anseelig interesseret tilhørerskare, der med spændt
opmerksomhed fulgte det greie, velformede og tildels stemningsrige foredrag."
Hovedinnholdet i foredraget gikk, i følge avisen, ut på å klargjøre for de kvinnene som hadde
fått stemmerett, at de ikke uten videre kunne la denne retten ligge og overlate til mennene
alene å sysle med kommunenes ve og vel. Det var mennene som hadde åpnet dørene for
kvinnene og ønsket dem velkommen til samarbeid, og det var derfor kvinnenes plikt å gjøre
sitt beste i det offentlige rom. Det var flere områder der kvinnene kunne yte betydelige bidrag
til en heldig kommunepolitikk. Augusta Abrahamsen hadde anbefalt at man i Sandefjord som
på mange andre steder, burde stifte en kvinnesaksforening og melde denne inn i landsforeningen.
Da ville kvinnene få mer kjennskap til det kommunale liv og få anledning til å
gjøre sin innflytelse gjeldende. Foredraget hadde fått "kraftigt bifald", og etter at mennene
hadde forlatt salen, hadde kvinnene drøftet spørsmålet om opprettelse av en slik forening som
Abrahamsen hadde foreslått. Det var imidlertid enighet om at kvinnene i Sandefjord ikke
skulle "tage et saadant skridt nu." Doroteha Christensen hadde foreslått at det skulle vedtas
følgende:
"Stemmeberettigede kvinder hersteds besluttede i møde den 22de ds at underrette den ærede valgbestyrelse om,
at 4 kvinder ønskes indvalgte i kommunestyret. Denne henvendelse vil blive tilstillet den forenede valgkomite."
Det tyder på at det leddet i Sandefjord levde en heller passiv og anonym tilværelse. Kanskje
har det vært et ”sovende” ledd, kanskje har det kun vært et lite antall kvinner som har vært
engasjert i kvinnestemmerettsspørsmålet. Da Augusta Abrahamsen foreslo at det skulle
dannes en kvinnesaksforening i Sandefjord, kan det ikke ha vært noen robust
kvinneorganisering i forhold til kvinnestemmerettsarbeidet på dette tidspunktet.
Sandefjordskvinnene klarte heller ikke å enes om å danne et nytt ledd eller blåse liv i det
gamle. Sandefjords Blad holdt en konservativ profil, og avisredaksjonen kommenterte den
manglende vilje hos kvinnene i Sandefjord:
"Kvindernes program. Sandefjords kvinder har altsaa ikke - foreløbig ialfald - villet gaa til at danne en
kvindesagsforening og slutte sig til landsorganisationen. De afgjørende grunde herfor var visstnok forskjellige.
Som bekjendt er foreningernes antal i vor tid noksaa stort, saa det er ingen let sag at holde liv i dem alle. Dertil er
vel det program, som den kvindelige landsforening kjæmper for, i noksaa udpræget grad politik. Vi tror derfor, at
Sandefjords kvinder handlede klogt ved ikke straks at tage et saadant skridt."
Redaksjonen i Sandefjords Blad brukte betegnelsen "kvindesagsforening" om noe som helt
sikkert var en stemmerettsforening - eller et lokalt ledd av L.K.S.F. Jeg vil anta at det var en
stemmerettsforening Abrahamsen hadde forsøkt å få dannet i Sandefjord. Hvorfor protokollen
til L.K.S. F. sentralt opererer med et eksisterende ledd i Sandefjord, er imidlertid heller uklart.
Men ikke alle var fornøyd med den manglende interessen for en kvinnestemmerettsforening i
Sandefjord. Sandefjords Blad tok kort tid etter 12) inn et lengre inserat fra en utflyttet kvinne i
Kristiania som kommenterte Augusta Abrahamsens utspill i byen. Hun undertegnet med
P.C.I. Hun skrev:
"Det interesserede mig nemlig meget at se, hvorledes fru overretsagfører Abrahamsens foredrag var løbet af. Nu
- at dette i alle maader blev vellykket, var jeg ikke i tvil om; men jeg undres paa, om det vilde sætte frugt i
oprettelsen af en landskvindestemmeretsforening. Jeg kan ikke tænke mig andet, end at det var en slig forening
foredragholdersken foreslog og ikke som i Deres referat fra mødet nævnt en "kvindesagforening"."
216