Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Etter valget kommenterte Jarlsberg og Larviks Amtstidende at det hadde gått ille med
kvinnene ved valget i Larvik. (4/12-1913) De hadde møtt fram ved valget, men sviktet sitt
eget kjønn:
"De møtte godt ved Urnene, men bevares, hvor de er strøget og latt i Stikken. - sikkert værst af sitt eget Kjøn.
Det nye Bystyre faar bare to Damer, begge valgt paa Høires og Frisindedes Liste. Venstre og Socialisterne har
end ikke fundet Kvinderne værdige til at sitte i Suppleantrækken. Ædruelighedspartiet har besat 5 og 9
Suppleantplads med Damer. Nu sitter der seks Damer i Bystyret, tre valgt av Høire og Frisindede Venstre, tre
valgt av Venstre."
Noter
1) Langeland og Wasberg: 1973 s. 75
2) ibid
3) Jarlsberg og Larviks Amtstidende 4/12-1901
4) Årsberetningen 1907
5) Kvinnestemmerettsforeningens Inga Rasch var kandidat på Venstres liste, Gunhild Holmesland og Gusta
Olsen var kandidater på Afholdspartiets liste, mens Hanna Blix var med i Larviks borgerlige velgerforenings
valgkomite.
6) Årsaken til det gode resultatet var i stor grad et forslag fra fru Blix, som var medlem av det konservative
partiets valgstyre. Hun arbeidet for at de respektive valgstyrene skulle kumulere de to kvinnenavnene som hvert
styre hadde blitt anmodet om å sette opp på valglisten
7) Inga Rasch ble valgt inn fra Venstre og Gunhild Holmesland fra Afholdspartiet. Louise Engvoldsen ble valgt
inn for Arbeiderpartiet. Hanna Blix hadde fått 11 "ville stemmer" ved valget.
8) Årsberetningen for Larviks ledd 1909, Qvam-arkivet
Louise Keilhau. Kristiania. Venstrekvinne. Arbeidet aktivt for kvinnestemmeretten. I 1911 ble
Venstrekvindelaget i Kristiania stiftet med Keilhau som leder.
9) Jarlsberg og Larviks Amtstidende 30/4-1910
10) Årsberetningen for Larviks ledd 1909 og 1910
11) NOS kommunevalg i Vestfold
3. 1. 7. Oppsummering
Anna Bugge fra KSF besøkte tre Vestfoldbyer, Larvik, Sandefjord og Tønsberg, i 1889 for å
samle underskrifter på en petisjon som skulle overleveres Stortinget i forbindelsen med
debatten om kvinnestemmeretten i 1890. Larvik var den av byene hvor flest kvinner skrev
under, hele 72 kvinner skrev under etter Bugges foredrag, og folketellingen viser at dette var
en lite homogen gruppe kvinner fra ulike miljøer og sosiale lag.
Gina Krog besøkte Larvik i 1892 og holdt foredrag om kvinner og stemmerett, og det var en
diskusjonsforening for kvinner i byen i 1895. I 1896 sammenkalte kvinner fra denne
diskusjonsforeningen til et kvinnemøte i byen for å verve medlemmer til KSF. I spissen for
dette møtet stod de ugifte søstrene Olga og Erika Hassel som begge var lærerinner. Kvinnene
talte om kvinnestemmerett og kvinnesak og fikk vervet medlemmer til KSF. Men avisene i
Larvik behandlet kvinnene dårlig, den konservative avisen, Jarlsberg og Larviks Amtstidende,
og Venstreavisen, Østlandsposten, harselerte med kvinnenes initiativ og mente det gavnet
deres sak lite at de ikke tillot avisene å referere fra møtet. Arrangørene ønsket å få sitt
"offisielle" referat trykket i avisene, der ingen av de kvinnelige talerne ble navngitte. Dette
ønsket om anonymitet respekterte avisene ikke. Ønsket kvinnene å ta steget over på den
offentlige arena, måtte de spille med offentlighetens kort. Det er ikke vanskelig å forstå at
kvinnene i Larvik følte en viss engstelse for offentliggjøring av navn, alle kvinnene som talte
på møtet, var dessuten lærerinner som kunne stå i en noe utsatt posisjon. Den eneste avisen
som uttalte velvilje overfor kvinnearrangementet, var det moderate Laurviks Blad, som
egentlig ikke hadde vært særlig opptatt av kvinnestemmeretten tidligere. Nå åpnet avisen sine
spalter for en diskusjon om kvinnestemmerettsspørsmålet. Kanskje så avisen en "nisje" til
208