Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Etter behandlingen i komiteen, ble resultatet av stemmegivningen offentliggjort i avisen. Også
denne gangen ble representantene navngitte og deres stemmegivning publisert. (18/3-1907) I
en førstesides artikkel ble innførelsen av statsborgerlig stemmerett for kvinner etter census
kommentert. (18/6-1907) Artikkelen het "Kvindestemmeretten". Avisen hevdet at selv om
noen mente at alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner burde være innført med en
gang, så var den skrittvise veien fram til full stemmerett for alle kvinner den riktige veien å
gå. Den veien hadde menn måttet gå, og det hadde vist seg å være en bra vei for menn, og
dermed også sikkert for kvinner. Det ble også påpekt at det var den begrensede stemmerett
som var programfestet på Venstres program:
"Dernæst er det et som ikke maa glemmes, og det er, at den saakaldte begrænsede stemmeret var valgprogram
for venstre. Saa langt var vælgerne gaat med, men der - ved den begrænsede stemmeret - hadde de ogsaa sat
grænsen. Derfor hadde efter min mening de tingmænd som ikke hadde tat forbehold, ingen ret til at gaa længer. I
en del kredse hadde vælgerne vanskeligheter ved at gaa sa langt ogsaa."
Også kvinnestemmerettens motstandere ble kommentert i avisen, og det ble også det
sammensatte avstemningsmønsteret partipolitisk sett:
"Avstemningen i stortinget var mærkelig, fordi den var blandet. De 96 var 66 venstre (medlemmer af stortingets
venstreforening) 20 høire og samlingsmænd og de 10 socialister. De sidstnævnte holde principalt paa almindelig
stemmeret, men fandt subsidiært at maatte stemme for det, som blev stortingets beslutning. Det hadde forresten
klart sig uten socialisterne."
Tunsbergeren mente at arbeidet for kvinnestemmeretten hadde gjort folk lydhøre i så og si
alle leire. Høyre hadde riktignok ikke tatt opp saken som program, men det var 20 høyremenn
som hadde stemt for den allikevel. Dette fant avisen noe betenkelig, det kunne ha vært velgere
som hadde stemt på høyre nettopp for å unngå kvinnestemmeretten. Avisen spurte: "Hvilken
vekt skal det legges på programmene?"
Artikkelen konkluderte med:
"Nuvel, 300 000 kvinder kommer nu ind i de politiske mandtal og kan delta i stortingsvalgene. Det var utvilsomt
rigtig at det gik som det gjorde. Der var ingen grund til nu at holde kvinderne utenfor. Men rettigheder forplikter,
det faar kvinderne huske paa. Det er ikke uberettiget at minde om det, idet man nu hilser dem velkommen."
Tunsbergeren offentliggjorde valglistene for de ulike partiene før høstens kommunevalg.
(26/11-1907) Dessuten hadde avisen et inserat undertegnet "Flere kvinder" som oppfordret
Venstrekvinnene i Tønsberg til å møte fram og stemme på valgdagen (2/12-907):
"Kvinder!
Det er desværre saa, at venstres kvinder har mødt daarlig op ved tidligere valg her i byen. Kvinderne av andre
partier har i langt større utstrækning baade benyttet sin stemmeret paa valgdagen og agiteret sterkt til fordel for
sitt parti. Skal vi ikke bli enige om at gjøre en forandring i dette forhold? Husk paa, at det er venstre, som
gjennem mange aar har arbeidet kvindestemmeretten fram. Visstnok gik høire med paa at gi kvinderne
stemmeret i ellevte time, da de saa, at den vilde bli vedtat allikevel - men med hvilket motiv? Ja, med den
egoistiske baktanke, at kvinderne skulde styrke det konservative parti! Kvinder! Møt frem ved valget onsdag den
4de december og vis, at høire har forregnet sig. Slut eder til den frisindede fylking, som nu kanskje kan rykke ind
med flertal i Tønsbergs bystyre, hvis enhver av eder gjør sin pligt. Stem med venstre!"
Fra mars 1907 kom avisen "Fram" ut i Tønsberg, den var et organ for avholdsfolket i
Vestfold. Avisen kommenterte ikke innførelsen av kvinnestemmeretten i det hele tatt. Kun to
ganger i gjennom årgangen finne vi stoff som berører kvinnestemmeretten. 20) Avisen var
naturlig nok opptatt av avholdsarbeid og agitasjon mot rusdrikken.
279