Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

imøtekommende overfor spørsmålet: Bør kvinnestemmeretten utvides? Begge uttalte før
valget at de ville stemme for saken, om den kom til behandling i Stortinget. Likevel var
konkret politikk en fare for foreningens samhold, og den tilstrebet politisk nøytralitet. Både
Høyre og Venstre var representert i Holmestrands ledd av L.K.S.F., og det kunne vel lett bli
konflikter innenfor foreningen om partipolitiske saker kom på agendaen. Derfor fant
Stemmerettsforeningen at dens oppgave måtte være å oppmuntre kvinnene til deltagelse i
valget uavhengig av hvilket parti de sognet til.
Derfor ble det holdt et offentlig møte i Holmestrand 8. oktober 1909. Fru Hanna Isachen holdt
nok en gang et upolitisk foredrag, og dette var, i følge årsberetningen, klart, velformet og
sterkt manende til arbeide i samfunnets tjeneste. Men interessen hos Holmestrandskvinnene
var ikke særlig stor, det var få tilhørere som var møtt fram for å høre på henne denne gangen.
Hva skulle foreningen gjøre for å samle Holmestrandskvinnene i foreningen og vekke
interessen igjen? Det var tradisjon i foreningen i Holmestrand at det ble arrangert møter hvor
også gjester kunne være med. Dermed fikk man reklamert for foreningen, samtidig som dette
hadde en sosial funksjon. I november 1909 ble det arrangert et slikt møte. Et av medlemmene
ga en oversikt over kirkekommisjonens innstilling om "Forpligtet borgerlig egteskab". Etter
en del diskusjon rundt dette, vedtok leddets kvinner en resolusjon som ga tilslutning til
lovforslaget som var referert. Men medlemstallet i Holmestrand var nå synkende, i 1909 var
det 35 medlemmer, året etter var medlemstallet 25. Også innenfor borgerskapets kvinner i
Holmestrand var det kvinner som ikke var interessert i å arbeide for "andre kvinners
stemmerett" så lenge de hadde fått den selv. Kontingenten ble også ansett som høy innenfor
foreningen. Men hele 86 % av de stemmeberettigede kvinnene i Holmestrand deltok i
stortingsvalget I 1909 – noe Holmestrands ledd av L.K.S.F. var fornøyd med.
I et brev fra Holmestrands ledd, undertegnet blant annet av formannen Mathilde Eriksen og
Todne Brække, som begge var bystyrerepresentanter, til L.K.S.F.`s styre i Kristiania, kom
leddets misnøye med hovedorganisasjonen til uttrykk. Brevet er datert 5. februar 1909. 35)
Kvinnene var i utgangspunktet frustrerte over at Holmestrands ledds årsberetning var utelatt i
L.K.S.F.`s årsberetning for 1907, selv om den var sendt inn etter forskriftene. De skrev:
"I stedet derfor er optat en vilkaarlig lavet bisetning, bestaaende av et tidligere styre tillikemed det riktige
medlemstal, der sandsynligvis er tat fra regnskapet, hvor den indbetalte kontingent er overført."
Dette var beklagelig, skrev Holmestrands ledd, medlemmene ble hindret fra å få beretningen
om leddets arbeid. Hadde sekretæren i L.K.S.F. meddelt leddet at årsberetningen ikke var
kommet inn, ville den straks bli sendt inn på nytt. Det kostet så mye å være medlem av
L.K.S.F. at dette burde styret ha gjort Holmestrandsforeningen oppmerksom på. Foreningen
påpekte at
"denne hændelse har i høi grad styrket vor overbevisning som vi har fælles med saa mange andre, om
gavnligheden eller nødvendigheden af at Kristiania danner eget led."
Kassereren i L.K.S.F. sentralt, som egentlig stod utenfor styret, hadde vikariert for hele styret
og til og med redigert L.K.S.F.`s årsberetning. Holmestrandskvinnene mente at det fåtallige
styret ikke kunne overkomme både det store arbeidet som var forbundet med den stadig
voksende landsorganisasjonen og samtidig lede enkeltmedlemmenes arbeid innen hovedorganisasjonen.
301