Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

denne kvindernes liste faar, vil kanske have betydning for afgjørelsen af det spørgsmaal som politisk
interesserede kvinder anser for et af de vigtigste: Statsborgerlig stemmeret for kvinder. "Vestfold"s redaktion"
I et inserat også trykket på første side ble styrene i Sandefjords og Sandeherreds
indremisjonsforeninger oppfordret til å arrangere møter der kvinnene kunne få tegne sitt navn
på lister. (10/8-1905) Mange av landdistriktenes kvinner hadde vanskeligheter med å møte i
byen. Inseratet var undertegnet "Kvinder i Sandeherred". Avisredaksjonen fant i samme
nummer at det var vesentlig å oppfordre kvinnene en gang til til å samle navn:
"Kvinder udover bygderne bør sætte sig i spidsen for at samle de af sine søstres navne, der vil føie sit ja til
mændernes den 13. august. Der maa handles med raskhed og kraft."
I 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett etter census. Hvor mye engasjement viste
Sandefjords lokalaviser i denne sammenheng? Sandefjords Blad hadde 14 ganger i løpet av
årgangen 1907 stoff som berørte kvinnestemmeretten direkte eller indirekte, og la for dagen
en viss interesse for kvinnestemmerettsspørsmålet. 14) Avisen argumenterte for en innføring
av begrenset stemmerett for kvinner.
I en førstesides artikkel kalt "Kvindestemmeretten" ble det gjort rede for de forslagene som lå
til grunn for den kommende innstillingen fra konstitusjonskomiteen om kvinnestemmeretten.
(Sandefjords Blad 23/3-1907) Avisen hevdet at det var svært delte meninger om kvinnestemmerettsreformen
i alle partier bortsett fra hos sosialistene, men den trodde ikke at det
daværende Storting ville gå med på noen kvinnestemmerettsreform som gikk videre enn
Venstres programfestede reform, nemlig begrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner.
Sandefjords Blad mente kvinnene burde være tilfreds med en begrenset stemmerett. Man
hadde brutt med det krenkende prinsipp at en kvinne uansett hvor interessert og engasjert hun
var, ble utelukket fra medborgerrollen bare fordi hun var kvinne. Ved en begrenset stemmerett
for kvinner ville man få en økning av de stemmeberettigede som tilførte disse god innsikt og
høy moral. Disse nye stemmeberettigede var etter avisens mening også de som ønsket å oppnå
medborgerlige rettigheter. Det var de mest opplyste kvinnene det dreide seg om her, og de
hadde et berettiget krav. Avisredaksjonen håpet at kvinnestemmerettsreformen ville få det
grunnlovsmessige flertall i Stortinget.
I en ny førstesidesartikkel kalt "Kvindestemmeretten", omtalte igjen Sandefjords Blad
kvinnestemmerettsreformen. (29/5-1907) Kvinnestemmeretten skulle behandles i
konstitusjonskomiteen og avisen reflekterte rundt reformens framtid i forhold til de ulike
medlemmenes standpunkt i stemmerettssaken. Den fant at det var umulig å si noe om
reformens skjebne, da stillingen var uklar. Men den fant at det var lite tenkelig at reformen ble
avvist fullstendig. Argumentasjonen for dette var:
"De erfaringer, man har høstet fra kvindernes deltagelse i vort kommunale liv, skulde ikke virke afskrækkende.
Ligesom det unægtelig vil kunne betegnes som inkonsekvent nu at nægte kvinden statsborgerlig stemmeret,
efterat man tidligere har knæsat hendes deltagelse i det offentlige liv. Vi tror ogsaa, at der inden det liberale parti
er overveiende stemning for nu eller i den aller nærmeste fremtid at gjennemføre reformen. Som bekjendt staar
den ikke opført paa vort partis program, men efter de udtalelser som ved forskjellige anledninger er kommet
frem om sagen saavel som den liberale presses holdning til samme, skulde det være grund til at antage at
kvindestemmeretten - ialfald i den form, hvorom konstitutionskomiteens flertal har samlet sig - har udsigter til at
samle det fornødne flertal."
Begrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner ble vedtatt, og Sandefjords Blad hilste den
velkommen:
238