Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Rosenqvist var gift med offiserer i Marinen, Johansen med en kaptein og Rosenqvist med en
kommandørkaptein - vi ser således hvordan offiserhustruene til dels satt sitt preg på
kvinnesaksarbeidet i Horten og knyttet dette opp mot partiet Høyre i denne perioden. Marie
Høeg tilhørte imidlertid Venstre, men da hun forlot byen, kan det se ut som om konservative
interesser var dominerende i marinebyen. Julie Randers var et unntak, hun stod på Venstres
liste. I den perioden Marie Høeg bodde i Horten, var også to kvinner som var gift med hver
sin Venstrepolitiker på riksplan med i arbeidet, Othilie Utheim og Constance Sparre. Høyre
fikk også den eneste kvinnelige suppleanten ved valget i 1907, fru Sjofna Lund. 31) Både
Karen Johansen og Rina Rosenqvist var fraværende fra en del bystyremøter i løpet av
perioden.
Hortens kvinner fikk være med på den lokalpolitiske arena i 1907. Det ble valgt inn kvinner i
skolestyret, i forstanderskapet for middelskolen, i fattigstyret og sunhetskommisjonen.
Lærerinnen Laurense Andekjern var med i Sundhetskommissionen. Andekjern var også med i
skolestyret, valgt inn av lærerinnene ved folkeskolen i Horten. 31) Hun var en svært aktiv
kvinne, i 1910 stod hun bak en petisjon til bystyret undertegnet av 13 lærerinner som uttrykte
frustrasjon over at lesetiden for førsteklassingene var satt ned til 18 timer. Også som
lagrettsmenn finner vi kvinner dette året. Det samme gjør vi i vergerådet og i arbeidskontorets
tilsynsnemnd. Komiteen for menn til opptagelse av manntal over skolepliktige barn inneholdt
hele tiden like mange kvinner som menn. Særlig lærerinnene var her sterkt representert. Etter
ny lov om arbeidstilsyn i 1909 skulle det nedsettes et tilsynsutvalg som skulle kontrollere
arbeidet i fabrikkene. Hortens bystyre fikk inn forslag til kvinnedeltagelse i dette utvalget fra
Hortens arbeiderforening og fra Verftsarbeidernes forening.
Fra 1908 er referatene fra bystyremøtene i Horten grundigere og gir også innblikk i hvem som
kom med forslag og på annen måte var aktive i møtene. Kvinnene er helt fraværende i disse
referatene de første årene, de har trolig ikke vært særlig aktive under møtene, og trengte nok
mer tid for å fylle politikerrollen og skaffe seg nok tro på seg selv og kunnskaper nok til å
kunne konkurrere med mennene på den arenaen hvor menns innsats var knyttet til erfaring og
tradisjon. Ingen av de to kvinnelige bystyremedlemmene var heller medlem i formannskapet.
Kvinnenes medborgerrolle ble fylt skrittvis – selv om de var valgbare og representert, trengte
de tid til å erverve seg nok selvbevissthet til virkelig å utfordre mannen på hans eget område,
nemlig politikkens. Men selv om det tok tid for kvinnene i politikken i Horten å opparbeide
seg nok selvtillit og mot til å være aktive deltagere på bystyremøtene som var mennenes
arena, så var de representert, og vi ser et økende antall kvinner innenfor råd og utvalg.
I 1909 fikk kvinnene for første gang være med å stemme ved et Stortingsvalg. Møtte Hortens
kvinner opp for å stemme ved valget? Det var bare et utvalg kvinner som fikk lov til å
stemme. I Horten var det i 1909 en folkemengde på 8898. 33) Av disse var 3453
stemmeberettigede. Av disse igjen var det 1456 kvinner, 1456 kvinner som for første gang
kunne være med å stemme ved et Stortingsvalg! Hele 1174 kvinner stemte i Horten, dette gir
en valgdeltagelse for kvinnene på 81 %. Dette ligger høyere enn den samlede valgdeltagelsen
for både menn og kvinner i Horten, som var på 80 %. De kvinnene som fikk statsborgerlig
stemmerett i 1907, framviste en sterk politisk interesse i 1909, og dette var i stor grad de
bedrestilte kvinnene. Kanskje var det derfor naturlig at Høyre fikk flertall ved valget i Horten
i 1909, og kommandørkaptein Eidem ble valgt inn på Stortinget med 1435 stemmer.
Varamann ble adjunkt Klem med 1257 stemmer. ( Gjengangeren 15/10-1909)
Året etter var det igjen kommunevalg, og kvinnene hadde fått alminnelig kommunal
stemmerett denne våren. Denne gangen var ikke kvinneinteressen for valget så stor, 36,9 %
139