Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"Venstrekvinden i "Amtst" søger virkelig at forsvare at en udenbysboende Kvinde er med i Kvindernes
Stemmeretsforening her i Byen at nominere Kandidater til det forestaaende kommunevalg for Larviks By. Hvad
vilde man f.eks. sige om Udlændiger kom ind i vort Land for at deltage i Stortingsvalgene? (...)
Venstremand "
Augusta Abrahamsen ble, som søstrene Hassel hadde blitt i 1896, utsatt for sterk kritikk i
Larviks lokalpresse for sitt initiativ i stemmerettssaken. I 1896 var det primært de mannlige
redaktørene som kritiserte møtets form og innhold. I 1901 engasjerte også Larvikskvinnene
seg i kritikken gjennom inserater i lokalpressen. Ikke bare møtearrangementet ble kritisert,
men også kvinnenes manglende empati med arbeiderklassens kvinner, kvinnenes manglende
mot fordi det ble valgt ikke å navngi de kvinnene som ønsket nominasjon til politiske partier,
i pressen, utenbys medlemskap i Larviks ledd av L.K.S.F. og Augusta Abrahamsens ”kall” til
å ta rollen som kvinneleder.
I en førstesides artikkel i Østlandsposten svarte Augusta Abrahamsen på kritikken fra
"Kvinder" i forbindelse med gjennomførelsen av massemøtet i Larvik. 19):
"Til Kvinderne. Under denne Overskriften inneholder Østlandsposten for 24de Oktober en meget misvisende
Artikkel som jeg skal faa Lov til at imødegaa med nogle Ord."
Hun hevdet at det kun var de som fikk flest stemmer som nådde frem på nominasjonsmøtet,
og at det var feil å kritisere Larviks Kvinnestemmerettsforening når man selv ikke hadde vært
til stede på møtet.
"Hver Kvinde, som var paa det Møde, ved eller burde i hvert fall vide, at disse trykte Lister kun indeholdt
Forslag paa Kandidater, at disse Forslag var sendt Bestyrelsen fra forskjellige Kanter."
Hvert møte som var holdt i foreningen i forkant av dette massemøtet hadde vært en
forberedelse til det store massemøtet i regi av leddet. Medlemmene skulle tenke over hvem de
ønsket å stille opp på partilistene. For å lette arbeidet, hadde formannen foreslått at man kunne
sende inn forslag til bestyrelsen. Også for å lette arbeidet, ble disse forslag trykt. På selve
møtet hadde det fremkommet muntlige forslag, og det ble gjentatte ganger fremholdt at hver
enkelt kunne benytte de kvinnenavn de ønsket. Man kunne også stryke og sette til etter behag
- gjerne skrive en liste med bare nye navn.
"Hver enkelt Kvinde paa Mødet havde den fuldeste Frihed - ikke til at faa sine frem, men til at faa dem paa sin
Liste."
Abrahamsen hevdet også at de tilstedeværende stort sett forstod dette prinsipp, dette viste seg
ved opptellingen. Kun noen få hadde misforstått anmodningen om at hver liste skulle
inneholde 20 navn - det trykte forslag inneholdt 34 navn - på noen få lister var alle de trykte
navn strøket, og noen få navn var oppsatt. Men listene ble ikke forkastet, men godkjent.
Om måten å stemme på, sa Abrahamsen:
"Forsamlingen bestemte sig for den med afgjort Flertal, og Venstrekvinder som holder paa Flertalsstyret, burde
vise saa meget Selvbeherskelse at de loyalt bøiede sig for Flertallets Afgjørelse, selv om den gik deres personlige
Ønsker imod. At ikke denne Fremgangsmaade var saa uheldig endda, forekommer det mig at Resultatet viste."
Hun tok også opp formålet med møtet. Det var å få nominert kvinner til de forkjellige
partilister med tilhørlig hensynstagen til de forskjellige bydeler. Dette kunne oppnås kun ved
160