Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Venstreavisene i Horten led en heller ublid skjebne. Venstrebladet ”Jarlsbergeren” kom ut fra
1874, men gikk inn igjen allerede i 1875. En ny venstreavis, ”Hortens Avis”, startet allerede
samme år. Redaktøren var anonym, og hadde store problemer med å få avisen til å lønne seg
økonomisk. I januar 1880 i en henvendelse til leserne, uttalte han at han forsøkte å lede bladet
etter moderatliberalt prinsipp, men at dette kolliderte med ledelsens synspunkter. Videre sa
han at evnen til å betale kontingent hos bladets abonnenter hadde avtatt.
”Man er engstelig for å miste arbeidet hvis man ikke retter seg etter sine arbeidsgiveres ønsker, og det samme
gjør seg gjeldende i militære kretser. Som følge av denne engstelse er det umulig å få tak i lokale nyheter, dels av
frykt for herr Steenberg, dels av frykt for militære autoriteter. Et liberalt blad, endog så moderat som vårt, passer
ikke på dette stedet. Ganske annerledes ville det bli om bladet kunne anta en konservativ retning.” 6)
I 1883 gikk Hortens Avis inn. Fram til 1892 var Gjengangeren Hortens eneste avis. I 1892
kom venstrebladet ”Jarlsberg Tidende” ut. Men denne avisen holdt bare ut et år. I 1893 startet
Hortens Avis på nytt, og den eksisterte fram til 1926, men endret struktur og navn underveis
til Hortens Blad. Seinere ble det gamle navnet gjenopptatt.
Med arbeiderbevegelsens vekst fulgte behovet for en sosialistisk avis for byen og distriktet.
Fra 1912 kom arbeideravisen ”Daggry” ut. Den radikale presse har hatt en svært vanskelig
startfase i Horten, den har slitt med økonomiske problemer og manglende abonnenter. Også i
dag er Gjengangeren eneste lokalavis i Horten. Gjengangeren har i alle år vært Hortens
veletablerte, velaksepterte informasjonskilde. Den har vært knyttet opp til marinestasjonens
militærsamfunn, og de mer radikale alternativene har vært mer eller mindre sporadiske
døgnfluer som ikke har funnet grobunn for sine tanker. Horten var et spesielt samfunn, og
hopen av verftsarbeidere hadde neppe råd til å kjøpe seg noen avis.
Hvordan så Hortens stemmerettskvinners kamp for å erverve stemmerett og valgbarhet ut?
Hvordan taklet de motkulturene som måtte finnes i dette samfunnet? Jeg vil forsøke å belyse
stemmerettskampen i lokalsamfunnet fra ulike perspektiv og dermed avdekke den lokale
demokratiutviklingen spesielt knyttet til dannelsen av kvinnens samfunnsrolle.
Kvinnene ønsket seg en rolle i samfunnet, de ønsket å være aktivt deltagende i den politiske
styringsprosessen. Men hvilke oppgaver hadde lokalpolitikerne i 1890-årene? Hva var sakene
på den politiske agendaen for Horten kommunestyre? Kvinnene ønsket seg medborgerrettigheter
og adgang til den politiske arenaen – hva skulle de stelle med dersom de ble
politikere? Aktiviteten i kommunepolitikken var annerledes i et samfunn der demokratiseringsprosessene
nylig var påbegynt enn den er i dag. Var noen av kommunestyrets oppgaver
innenfor feltet for de tradisjonelle kvinneoppgavene knyttet til omsorg og oppdragelse i
hjemmet og filantropi, eller var kommuepolitikerne primært engasjert i saker som man kunne
si var innenfor det tradisjonelle maskuline ansvarsområde?
Dokumenter vedkommende Hortens Kommune fra 1892 kan gi oss en oversikt over hva
kommunestyret i Horten behandlet av saker gjennom året 1892. 7) Lokalpolitikerne hadde
ansvaret for regnskap av ulike slag, som regnskap for folkeskolen og middelskolen, for
tvangsarbeidsanstalten, for havnekassen, kommunekassen og arbeidsskolen. Kommunestyret
valgte også medlemmer av lokale kommisjoner og ombud. Det ble valgt medlemmer til
tilsynskommisjonen for distriktsfengselet, til middelskolens forstanderskap, til sunnhetskommisjonen,
til lignings- og overligningskommisjonen og til fattigkommisjonen.
Forslag til sunnhetsforskrifter og politivedtekter for Horten var også på agendaen ved flere av
møtene i 1892. Det samme var nye statutter for Hortens samlag for handel med brennevin.
29