Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Foreningen hadde holdt 12 møter med 7 foredrag av foreningens medlemmer. Et av emnene
som det har vært holdt foredrag om, var nettopp stemmerett for kvinner, og foredrag om
stemmerett for kvinner ble lest opp og lagt til grunn for en etterfølgende diskusjon. Othilde
Utheim vurderte det foreningsåret som hadde gått slik:
”Naar vi nu ser tilbage paa det forløbne aar, har vi al grund til at være tilfreds; foreningens medlemmer har havt
glæde og hygge af møderne og er mødt jevnt frem, og diskussionen er gaaet med liv om end ikke altid efter
fasteste regler.”
Hvem var disse kvinnene som var med på å starte Diskusjonsforeningen i 1896? Var det
kvinner gift med offiserer som tok det vågale skrittet å bli med i noe så radikalt som en
fordekt kvinnesaksforening? Diskusjonsforeningens protokoll fra 1896 viser at 82 kvinner ble
medlem det første året foreningen eksisterte. 10) Av disse var 64 ugifte og 18 gifte. Det var
klart de ugifte kvinnenes forening det første året. Bruker vi folketellingen 1900 som kilde,
finner vi 48 av disse kvinnene registrert under Horten, de bodde altså fortsatt i byen i 1900.
11)
Hele 24 medlemmer av Diskusjonsforeningen i oppstartingsåret var lærerinner. Og det kan
være flere. Mange av lærerinnene var aktive og driftige, og lærerinnestanden dannet mye av
kjernen i kvinnesaksarbeidet i Horten 12) Ellers var medlemsmassen preget av ugifte kvinner
med selvstendige næringer, vi finner stedets tannlege og stedets jordmor. Kvinner engasjert i
handelsvirksomhet har også blitt med i denne nystartede foreningen, og vi finner her i stor
utstrekning middelklassens ugifte kvinner - kanskje dem som har følt frustrasjonen over
manglende stemmerett og manglende mulighet for innflytelse på grunn av sitt kjønn, mest
urettferdig. I oppstartingsåret var det ikke mange som var knyttet direkte til Marinemiljøet -
trolig har en kvinnelig diskusjonsforening vært for kontroversielt i det konservative
militærmiljøet. Det var ikke så mange offiserfruer som risikerte et slikt medlemskap i
foreningens første år.
Aldersgjennomsnittet ligger på 36,6 dette første året. Dette er kvinner som har levd en tid,
som har kjempet seg til et yrke, til en posisjon i lokalsamfunnet. Det var kvinner som måtte ta
ansvaret for seg selv og som i større grad enn sine gifte medsøstre fant den manglende
medborgerstatusen urettferdig. Den eldste kvinnen var var 68 år og levde sammen med
søsteren sin som også var ugift. De levde av renter og en livrente, sier folketellingen. Hun
meldte seg riktignok ut etter to år, men det er bemerkelsesverdig likevel at hun ble med på
dette. Hele 78 % av medlemmene var ugifte kvinner. De resterende 12 %, de gifte kvinnene,
var trolig hustruer som hadde våget å ta et valg som har gått noe på tvers av det som var
allmenn oppfatning av hva som var passende for en hustru. At stiftelsen av Diskusjonsforeningen
har vært et ”farlig” og radikalt foretagende i et konservativt og ”fastlåst” samfunn,
viser alle utmeldingene første året som sirlig er registrert i foreningens protokoll. Hele 33
stykker meldte seg ut. Av disse finner vi 13 igjen i folketellingen fra 1900 13)
Årsakene til utmeldingene kan være både interne og eksterne. Utmeldingene kan selvfølgelig
skyldes foreningens struktur og agenda, at den ikke har innfridd forhåpningene som kvinnene
hadde til foreningen. Men den kan også ligge i ytre omstendigheter, som manglende aksept
for medlemskap i kvinnenes miljø. Men det er vanskelig å si noe generelt om
utmeldingsmotiv og utmeldingsgrupper ut fra denne oversikten. I alle fall er dette sikkert
kvinner som enten har følt at Diskusjonsforeningen ikke har vært slik de forventet det eller
kvinner som har følt seg presset av miljø og omgivelser til å melde seg ut av den nystartede
foreningen. Gruppen utmeldt lærerinner var relativ stor, kanskje har presset fra elevenes
foreldre/skolens ledelse vært for stort fordi det ikke ble ansett som passende for en lærerinne å
48