Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

kvinnestemmerett. Dette begrunnet hun med at dersom alle menn fikk stemmerett, og
kvinnene ble holdt utenfor, var deres stilling enda verre enn før. Det ville være til samfunnets
nytte at den halvpart av menneskeslekten som hittil hadde vært utenfor, også fikk stemme.
Hun mente at selv om ikke alle kvinner var "modne" ennå, så ville ansvaret ha en
oppdragende makt, og kvinnene ville dyktiggjøres litt etter litt. Etter hvert ville kvinner fylle
den nye stilling med ære. Historien viste at kvinnene kunne ta ansvar når de fikk lov til det.
Tiden trengte kvinnenes engasjement. Hun oppfordret kvinnene til å ta fatt i samfunnsengasjementet
- det var både deres rett og deres plikt.
Jønsbergs foredrag ble, i følge Hassel, mottatt med interesse:
"Frk. Jønsberg holdt det indledende foredrag med varme og begeistring. Hver eneste en, forstod man, var med,
selv de af forsamlingen, som endnu ikke var kommen til forstaaelse af nødvendigheden af denne sag, blev slaaet
af den overbevisnings alvor, hvormed hun talte, en overbevisning, som man kunde skjønne var frugten af aars
tænkning og erfaring, for hende ialfald var det en livssag."
Søstrene Hassel og frk. Jønsberg hadde planlagt møtet og forberedt innlegg om kvinnestemmeretten.
Olga Hassel påpekte i sitt innlegg at mange ennå ikke var kommet lenger enn
at de anså dem som fiender av samfunnet som kjempet for stemmerett for kvinner. Hun
framholdt at kampen for kvinnestemmeretten var kampen for det allmennes vel, og fikk
kvinnene være med i samfunnsarbeidet,
"saa vilde det, det er vort store haab, komme til at se anderledes ud baade i statsliv og kirke, det vilde blive mere
af moralsk mod og mindre af egoisme, lidelserne vilde ikke komme ud af verden; men der vilde blive færre
selvforskyldte. Vi mener ikke det at manden har gjort det saa grumme daarligt; men vi tror at det vilde blive enda
bedre, hvis kvinden fik kommunal stemmeret. Paa en maade kan manden i kommunestyret kun repræsentere sig
selv, han kan kun give sin egen kraft, ikke kvindens. At udelukke kvinden, er at udelukke en kraft, som kunde
komme samfundet tilgode"
Hun mente også at kampen mot "fattigondet og usædeligheden" ville bli langt mer effektiv
hvor kvinne og mann stod sammen på samme vilkår. Hun påpekte det urettferdige i at bare
menn fikk være fattigforstandere, mens kvinnene gjorde en uvurderlig innsats i den private
fattigpleien.
Deretter var det søsteren Erika Hassel om fikk ordet. Det gledet henne at flere og flere kvinner
nå stod fram som tilhengere av kvinnestemmeretten og at de forstod at mennene ikke alltid
ivaretok kvinnenes interesser som de skulle. Det var ikke rett å si at kvinnene selv ikke ønsket
stemmerett, selv om noen var likegyldige eller i mot det. Noen mente at kvinner manglet de
nødvendige kunnskaper, men det samme kunne sies om menn - hvis alminnelig kommunal
stemmerett for menn ble innført, så ville ikke alle menn ha de nødvendige kunnskaper.
Erfaring hadde vist at kvinner som fikk stemmerett brukte den og utviklet samfunnsinteresser
etter hvert.
Samtlige foredrag ble fulgt med "spændt opmerksomhed". Etter foredragene viste de
tilstedeværende sin tilslutning " ved paa opfordring, paa faa undtagelser nær, at reise sig for
sagen: Kommunal stemmeret for kvinder, hvorpaa forsamlingen afsang:"Ja vi elsker"".
Etterpå var det diskusjon om berettigelsen av stemmerett for kvinner, og halvparten av de
tilstedeværende tegnet seg som medlemmer av K.S.F. i Kristiania. Kvinnene i
Diskusjonsforeningen i Larvik hadde klart å verve kvinnene for saken og til og med skaffet
K.S.F. nye medlemmer i Vestfold. De tre lederkvinnene argumenterte for saken både ut fra et
klasseskillende og et kjønnsskillende perspektiv. De uttalte frykt for den uheldige virkningen
en allmenn mannsstemmerett ville få, samtidig så de klart den nytten samfunnet ville få av
151