Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Hvor mye kontakt hadde det lokale kvinnemiljøet i Horten med kvinnesaksmiljøet i
Kristiania? Var Diskusjonsforeningen en ”knoppskyting” av KSF og Kvinnesaksforeningen i
hovedstaden?
26. februar 1897 ble det holdt årsmøte i KSF i Kristiania. Her ble det foretatt store endringer.
Det ble vedtatt at KSF skulle gå til Stortinget med et forslag om begrenset kommunal
stemmerett for kvinner. Dette var ikke Gina Krogs ønske, og hun gikk av som formann.
Foreningen ble reorganisert med et styre på fem medlemmer, og styret fikk i oppdrag å
utarbeide forslag til nye lover. Aslaug Moksnes hevder at Gina Krog ikke var forberedt på
dette. 2) Selv om forberedelsene hadde pågått i lang tid, hadde Gina Krog ikke fått greie på
noe. Man ville hindre at hun fikk samlet sine tilhengere. Det var nesteformannen i KSF, Anna
Rogstad, som var primus motor i planene om å få gjennomført en annen taktikk. Hun foreslo
at foreningen skulle stille krav om kommunal stemmerett for kvinner som betalte skatt av en
inntekt på 800 kroner i by og 500 kroner på landsbygda. Gina Krog kalte dette forslaget en
opportunistisk signalforandring. I debatten brukte hun betegnelsen ”Prutningsforslaget”. Hun
kalte det også ”avslagstaktikk”. 3)
Gina Krog følte at dette forslaget forlot likestillingsprinsippet. Hun ønsket stemmerett på lik
linje med menn. Forslaget som Stortinget nylig hadde vedtatt, ga stemmerett ved
kommunevalg til menn som betalte skatt av 500 kroner i by og 300 kroner på landet. Anna
Rogstads forslag om censusgrense var hentet fra stortingsvalg. Dette mente Krog
representerte signalforandring.
Gina Krog uttalte seg i sterke ordlag mot dette forslaget. Hun mente at et slikt subsidiært
forslag var under KSF’s verdighet. Det var ikke i foreningens ånd å arbeide for en privilegert
klasse. Man måtte ikke svike prinsippene om likestillethet, rettferdighet og humanitet. Bak de
gamle prinsippene stod tusener av kvinner, det samme kunne man ikke si om det nye
forslaget. 4) Forsamlingen vedtok Anna Rogstads forslag med overveldende flertall.
Overraskelsesmomentet var viktig – det var for sent for Gina Krog å mobilisere til motstand.
Det var for sent å underrette utenbys medlemmer. Etter hvert som debatten etter møtet bredte
seg fra Nylænde og til dagspressen for øvrig, ble hensynet til utenbys medlemmer sentralt.
Marie Høeg, formannen i Diskusjonsforeningen i Horten, var den første som reagerte kritisk
på at alle utenbys medlemmer ikke var varslet. Hun hadde vært medlem i KSF siden hun kom
tilbake fra Finland. For Gina Krog kom Marie Høegs protest som bestilt, og Aslaug Moksnes
kaster fram tanken om at den kanskje også var det! Men det var sikkert problemfylt for Marie
Høeg å skulle holde seg orientert og engasjert i kvinnestemmerettsarbeidet når hun bodde ute
i provinsen. Hun følte at de var sviktet fordi prinsippet om ”jevnbyrdighet” ikke var fulgt.
Hun mente at i framtiden måtte utenbys medlemmer underrettes når viktige forslag var
framme, og de måtte få anledning til å stemme skriftlig.
Marie Høegs innlegg om dette i Nylænde var datert 27. mars 1897. Da det seinere kom til
åpent brudd mellom kvinnene, ble det forklart som et skisma på prinsipielt og formelt
grunnlag. Det var nødvendig på grunn av likestillingsprinsippet og utenbys medlemmers
stilling i organisasjonen. 5) Marie Høeg uttrykte indignasjon både over innholdet i KSFs
forslag og over foreningens fremgangsmåte: 6)
”Til Kvindestemmeretsforeningens bestyrelse! Naar en saa vigtig bestemmelse skal tages, som at forandre en
forenings program, havde det ikke da været heldigst for alle parter, at forslaget først var kommet tilsyne f.eks. i
”Nylænde”, saa man havde faaet summet sig lidt, før nogen endelig beslutning blev taget."
32