Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"(...) Frk. Høeg Da en flerhed af diskussionsforeingens medlemmer af forskjellige grunde var forhindret fra at
paahøre Deres i stemmeretsforeningen holdte interessante foredrag, vil De imødekomme manges ønsker ved at
gjentage det snarest i den kvindelige diskussionsforening.
Flere medlemmer af S.D.F."
Etter at kvinnene hadde fått kommunal stemmerett i 1901 og skulle få benytte den for første
gang i Horten i desember 1901, oppfordret Kvindsjaa kvinnene til å stemme og til å stemme
på kvinnene. Artikkelforfatteren var opptatt av valget i Drammen, hvor ingen kvinner hadde
nådd opp ved valget. Hun var redd det samme ville skje i Horten:
”Vi ved jo ikke, hvordan stemningen er her paa Horten. Valgbestyrelserne har gjennemgaaende stillet sig
velvillig ligeoverfor kvinderne, men de raader ikke for valgets udfald. Det kunde nok hænde her ogsaa, at trods
kumulering naaede det ene eller det andet partis kvinder ikke frem."
"Kvindelig vælger" var opptatt av at kvinnene i Horten måtte gjøre det de kunne for å hindre
at kvinner ble strøket på listene. Hun oppfordret alle til å stemme på de kumulerte kvinnene,
uansett hvilket parti de representerte. Det var viktig å få inn kvinner i bystyret, hva enn
partitilhørighet de hadde:
"Derfor lad os holde sammen! Lad os møde op i flok og følge og stemme kvinderne ind! Lad os vise, at det
virkelig gjælder for os at komme med!"
Denne innsenderen hadde gitt uttrykk for overfor redaktør Broch at innlegget hennes kunne
være for politisk for "Kvindsjaa". Men Broch kommenterte:
"(...) saadant kan der ikke være tale om i disse bevægede valgdage! Og vi kan kun af yderste magt understrege
opraabet og være den ”kvindelige vælger” taknemlig for artiklen, der paa en klar og indstendig maade maa tale
til enhver stemmeberettiget kvindes pligt- og ansvarsfølelse.
Samme tak adresseres til forfatteren af det følgende stykke."
I samme nummer finner vi "det følgende stykket" som også oppfordret kvinnene i Horten til å
bruke sin stemme ved valget. Innsenderen var opptatt av at det var viktig at kvinnene kom
med i det kommunale styre fordi selv om
"mændene har mer praksis og mer erfaring, saa er der dog flere ting, som kvinderne netop fordi de er kvinder –
kan have mer insigt i og mer forstaaelse for end mændene."
Kvinnene hadde større økonomisk sans og feminine anlegg for sparsommelighet som ville
komme kommunene til gode.
Kvindsjaas spalter ble benyttet til seriøs oppmodning om valgdeltagelse fra kvinnenens side,
som diskusjonsforum for aktuelle kvinnetema, deriblant kvinnestemmeretten, men også til
underholdning og humoristiske innslag knyttet til kvinnerollen og det kvinnefellesskapet
Diskusjonsforeningen representerte. Vi møter oppfatningen om at den kvinnelige natur ville
egne seg til samfunnsarbeid og engasjement i en videre sfære enn hjemmets. Kvindsjaa ble en
del av diskursen om kvinnens samfunnsrolle, og bidro til å grunnfeste troen på at kvinnene
ville kunne utvide sitt virkefelt fra mikro til makronivå på grunn av sine spesielle egenskaper.
Det var enklere og tryggere å benytte Kvindsjaas spalter for å hevde meningen sin enn å
prøve å få inn innlegg i den lokale Høyre- og Venstrepressen. Kvindsjaas lesere var en
inneforstått gruppe hvor visse sannheter og livsanskuelser var felles tankegods. I lokalpressen
kunne kvinnene utesettes for spott og skikane, i Kvindsjaa var de beskyttet mot dette,
Kvindesjaa representerte en egen kvinnekanal, en offentlighet – om enn begrenset – der
57