Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Vi har funnet at Venstreavisen i Larvik var positiv til kvinnestemmeretten og også på et vis
fungerte som "drahjelp" for kvinnestemmerettskvinnene i Larvik i forhold til deres arbeid.
Den utfordret den offentlige diskurs om kvinnenes medborgerrolle, og så ut til å akseptere en
begrenset stemmerett etter census for kvinnene, men den var ubetinget positiv til alminnelig
stemmerett for både menn og kvinner. Hvordan stilte så Høireavisen seg til kvinnestemmeretten
dette året? Jarlsberg og Larviks Amtstidende var også opptatt av kvinnestemmeretten
og kvinnenes valgdeltagelse i 1901. Hele 40 artikler, notiser og referater finner vi gjennom
årgangen som omhandler kvinnestemmeretten direkte eller indirekte. 13) Et førstesides
referat, ble sakset fra Ørebladet, fra et kvinnemøte i Oslo.(2/5-1901) Referatet ble kalt
"Kvindernes Stemmeret", og var sterkt preget av harselering og latterliggjøring av
kvinnestemmerettskvinnene og deres engasjement: "Hvad Djævelen nøler Storthinget efter?"
Avisen skrev at det var fremmøtt en stor forsamling kvinner til møtet "væsentlig bestaaende af
Damer i en mere sat Alder".Det var bestemt at møtet skulle starte kl. 18.00, men klokka ble
halv ni før "Repræsentanter fra "de stummes Leir" kunde begynde".Anne Holsen hadde åpnet
møtet med replikken "Nu er det ude med vor Taalmodighed", i det en del stortingsmenn kom
inn på møtet. Anne Holsen hadde påpekt at "Mændenes Herredømme vilde snart være brudt",
og avisen kommenterte at kvinnene måtte føle at mennenes herredømme var grusomt, fordi
"de jublede over de nye Veie, der aabnedes af Frøken Holsen" Neste taler hadde vært Ragna
Nilsen. Hennes tale ble kommentert på følgende måte:
"De levende tillader de døde at herske over sig," sagde Fruen som Forklaring paa, at vort ærede Storthing ikke
har givet Kvinderne Stemmeret. "Sara lever ikke længe i Teltet, men Abrahams Tanker bunder i gamle døde
Forholde." Vi ved ikke, om der ved Abraham alluderedes til den bekjendte Larviksrepræsentant."
Høyreavisen i Larvik presenterte i 1901 kvinnenes arbeid for stemmeretten i Kristiania.
Avisen distanserte seg på et vis fra saken gjennom latterliggjøring og sarkasme. Imidlertid
kom avisen få dager seinere med en artikkel kalt "Mandlig og kvindelig Stemmeret" (6/5-
1901) Her var redaksjonen opptatt av den alminnelige stemmerett for menn, og hevdet at
stemmeretten for menn nå var utvidet " udvidet langt ud over den virkelige Selvhjulpne
Grænser". Avisen så det parakdoksale i at ikke også kvinner fikk denne alminnelige
stemmerett:
"Det bliver en ganske letvindt Stemmeretsordning: Stemmeretten baseret alene paa Kjønnet! Orientalismen i en
ny Udgave! Det er ikke underligt, at Kvinderne ikke kan begripe Visdommen i en saadan Ordning. Arbeidende
og skattebetalende kvinder skulde ikke have den samme Ret og Indflydelse inden sin egen Kommune som ikkearbeidende
og ikke skattebetalende Mænd! En Hustru, der forsørger sin ikke arbeidende Mand, skal ikke stedes
til Stemmeretsurnen, men Manden skal modtages med aabne Arme!"
Høyreavisen i Larvik formidlet en noe sammensatt holdning til kvinnestemmeretten. Gjennom
ironisering over kvinnestemmerettskvinnene i Oslo, gir avisen et bilde av en noe latterlig
forsamling kvinner som arbeidet for en sak det ikke var helt lett å ta seriøst. Avisens holdning
stigmatiserte kvinnene som en lattervekkende gruppe, og markerte avstanden til mannsbastionen.
Avisen valgte 1. sideplass til denne artikkelen med denne spesielle formen og
sendte dermed ut budskap til sine lesere bevisst eller ubevisst om at kvinnenes strev for
stemmerett hadde noe latterlig over seg. Imidlertid ga avisen også uttrykk for at manglende
kvinnestemmerett var urettferdig og kommuniserer dermed dobbelt i forhold til
kvinnestemmerettsproblematikken. Avisen argumenterte ut fra en klasseskillende tankegang –
ikke kjønnsskillende.
Jarlsberg og Larviks Amtstidende så på konsititusjonskomiteen i Stortinget som en radikal
gruppe der ikke et eneste medlem ville stille kvinnene likt med mennene: (6/5-1901)
180