Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Det var naturlig at arbeiderkvinnene i Horten var med i partiets valgarbeid. I 1901 hadde
partiet to kvinner på lista ved kommunevalget, og begge disse var faktisk medlemmer av
Hortens ledd av L.K.F.S. Begge to ble suppleanter til bystyret. I 1910 og 1913 ble Thora
Holm valgt inn i bystyret for Arbeiderpartiet, hun var også medlem av Hortens ledd av
L.K.S.F. Partiet hadde hele 4 suppleanter til bystyret i 1910. I 1913 fikk også Elise Gunnerød
plass i bystyret i Horten. Kvinneforeningen fikk fane i 1913, og fra 1914 hadde de en
håndskrevet avis som var et viktig ledd i arbeidet fordi den ofte tok opp saker som siden ble
partisaker. 3) Foreningen hadde god økonomi og mange medlemmer. De første formennene
var Kristine Løvaas, Mina Evensen og Thora Holm.
Arbeiderkvinnene i Horten fikk til et samarbeid med borgerkvinnene. Kvinnene i
Diskusjonsforeningen hadde lenge hatt tanker om å starte en Husmorskole i byen. I 1911
søkte foreningen samarbeid med Arbeiderpartiets Kvinneforening, og en komite ble nedsatt
med Julie Randers og Karen Johansen fra Diskusjonsforeningen og Thora Holm og Josefine
Olsen fra Arbeiderpartiets Kvinneforening. Skolen ble startet i 1913 med alle disse kvinnene i
det første styret for skolen. Julie Randers var styrets formann.4) Så selv om borgerkvinnene
arbeidet for stemmeretten i Hortens ledd av L.K.S.F., og arbeiderkvinnene mer søkte å støtte
mennene i deres kamp for en sosialistisk samfunnsordning, var det også mulig for kvinnene å
samarbeide på det lokale plan. Bjørk peker på at arbeiderkvinnene hadde vanskeligere for å
organisere seg og virke for kvinneinteresser, de ble hindret av dobbeltarbeide, økonomiske
forhold og av idelogien innen arbeiderbevegelsen som krevde at kvinner stilte seg solidariske
med mennene, men ikke nødvendigvis omvendt. 5) Men til tross for store ulikheter i livsbetingelser
fantes det møteplasssesr for kvinner fra ulike samfunnsklasser. Arbeidet for en
husmorskole i Horten var en slik arena hvor kvinner med ulikt sosialt og politisk ståsted
samarbeidet for profesjonalisering av husmorrollen. Hortens ledd av L.K.S.F. hadde dessuten
også i en periode vært en arena hvor noen av disse kvinnene hadde arbeidet sammen for felles
mål – nemlig kvinnestemmeretten.
Noter:
1) Sverre Hjertholm 1956: Arbeiderbevegelsen i Vestfold s.6
2) ibid s. 12
3) ibid s. 158
4) Inger Baggethun: Horten komm. husmorskole 1963
5) Bjørk 1999 s. 90
4. 4. Hortens arbeideravis Daggry - holdning til kvinnestemmeretten
Arbeiderpartiet i Horten fikk i august 1912 en egen avis, Daggry. Verftet hadde mange
arbeidere og behovet for et alternativ til den borgerlige presse meldte seg. Også Daggry tok
del i valgagitasjon og mobilisering av kvinner til valget, men det var ut fra et sosialistisk
ståsted sett i lys fra hele arbeiderklassens livsvilkår. Avisen hadde i 1912 stoff som berørte
kvinnestemmeretten 12 ganger. 1) 15/8 og 22/8 1912 trykte avisa en redegjørelse kalt "Hvem
har stemmerett" hvor stemmerettsreglene ble klargjort. Kvinnene fikk her sitt eget avsnitt,
hvor reglene for stemmerett etter census ble presentert.
18. august ble det holdt valgmøte for Horten Arbeiderparti i Folkets hus. Daggry oppfordret:
"Mænd, ta eders hustruer med! Kvinde, ta eders mænd med! Og ta venner og kjendte med. Folkets hus maa i
morgen være samlingsstedet for alle, som interesserer sig for arbeidernes store internationale frigjørelseskamp."
328