Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

I mai 1899 var Marie Høeg i Tønsberg og holdt foredrag om kvinnestemmeretten. 27) Hun
samlet 14 underskrifter fra Tønsbergkvinnene på petisjonen til Stortinget. Høeg virket som
agitator og inspirator utenfor sitt eget lokalsamfunn, men klarte ikke å "vekke" kvinnene i
Tønsberg på lik linje med det hun gjorde i Horten. Anna Bugge talte i Sandefjord, Larvik og
Tønsberg på sin agitasjonsreise for å samle kvinneunderskrifter på petisjonen til Stortinget i
1889. 28) Men ingen kom til Horten. Horten med sin konservative, militære ramme var kan
hende ikke det stedet kvinnestemmerettsforkjemperne fra Kristiania ville komme først. Det
var 19 kvinner fra Sandefjord som skrev under petisjonen fra 1889, 22 fra Tønsberg og hele
72 fra Larvik. I Horten var det kun en kvinne, som skrev under. 29) Likevel vet vi at det har
vært ressurssterke kvinner samlet i Horten, og når den rette inspiratoren kom, var kvinnene
ikke vanskelig å få med i kvinnesaksmiløet. Det var 1 kvinne som skrev under på petisjonen
til Stortinget i Horten i 1889 og 693 som skrev under ti år seinere. Det hadde skjedd store
endringer i Hortensmiljøet på ti år, og vi kan her se et konkret eksempel på hva lærerinner,
fotografer, marinehustruer og handelsborgere fikk til på slutten av 1800-tallet!
Blant de lokale aktørene var også redaktørene av lokalavisene. Disse var på mange vis
forvaltere av den offentlige diskurs og hadde mye makt i forhold til dannelsen og endringen
av denne. De påvirket gjennom det de valgte å informere om, hvordan de valgte å informere
og gjennom det de valgte å tie om. Derfor skal vi se på redaktørenes rolle i lokalsamfunnet
Horten og hva slags informasjon de valgte ut for Hortens lokalbefolkning. På hvilken måte og
i hvilken grad påvirket redaktørene lokalopinionens syn på kvinnens medborgerrolle? Hvor
viktig var aviskanalen for aksepten av kvinnenes inntog på den politiske arena?
Noter:
1)Moksnes 1997
2)Rolf Baggethun: Ferjestedet som ble marinestasjon og by. 1960
3)Gunnela Bjørk finner det samme nettverket i Örebro på begynnelsen av 1900-tallet. Bjørk 1999 s. 100
4) Søvli Bennett Moen: Berg og Høeg. Iscenesettelse og lek med kjønnsidentitet i norsk fotografi omkring 1900.
Hovedoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Oslo 2002
5) Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814 – 1914. 1. bind 1914
6)Aslaug Moksnes 1997 s. 10
7) Norske Kvinder av Marie Høeg og Fredrikke Mørck. Kristiania 1914 s. 186. Se også Wilhelm Klem: Horten
Høiere Almenskole, 50 aarsberetning 1957 – 1907.
8) L.K.S.F.`s protokoll 1909. Qvam-arkivet
9) Diskusjonsforeningens protokoll 1909
10) Høeg og Mørck1914 s. 186
11) Brev til formannen i NKN, udatert, usignert. Gina Krogs etterlatte papirer. Håndskriftsamlingen,
Nasjonalbiblioteket, Oslo
12) Tone Hellesund: Kapitler fra singellivets historie. Universitetetsforlaget. 2003
13) Moksnes: Marie Høeg - kvinnesaksaktivist, organisator og fotograf 1997. Margrete Vullum (1846-1918)
dansk/norsk forfatter , pedagog og kvinnesaksforkjemper. Bidragsyter til Nylænde. Medlem av Venstre og
formann i Norsk Fyrstikkpakkerforening. Bidro til etableringen av norsk Kvindesagsforening. (wikipedia.org)
14) ibid
15) ibid
16) Høeg og Mørck 1914 s. 232
17) Hortens Blad 2/10 - 1900
18) Yvonne Hirdmann referert i Kari Melby: Fredrikke Qvam: A Woman‘s Practice of Democracy before the
Suffrage. I Women‘s Politics and Women in Politics. In Honour of Ida Blom. Red Sølvi Sogner og Gro
Hagemann. 2000
19)ibid
20) Se Josefine Rönnbäck 2004
21) Folketellingen av 1900 for Horten. Digitalarkivet
22) ibid
23) Se tabell 19 i Vedlegg s. 12
24) Se tabell 20 i Vedlegg s. 12
25) Se tabell 21 i Vedlegg s. 14
87