Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

Men det var nødvendig, mente Tønsbergs Blad, å gå skrittvis fram ved innførelsen av
statsborgerlig stemmerett for kvinner. Det ville ikke være å anbefale å kaste altfor mange og
uøvede velgere inn på en gang. Avisen ønsket at man skulle begrense kvinnenes statsborgerlige
stemmerett på samme måte som deres kommunale stemmerett var begrenset, etter samme
censusgrense. Men Tønsberg Blad ville gjerne knytte ytterligere begrensninger til kvinnenes
statsborgerlige stemmerett. Avisen ville gi kvinnene politisk stemmerett uten valgbarhet til
Stortinget. Dette ble begrunnet med to forhold:
"For det første: Som Argument mod kvinders Stemmeret har ofte været anført, at den vil trække dem bort fra
Hjemmet, fra de naturlige, nødvendige og betydningsfulde Opgaver, som de der har. Dette Argument passer ikke
med Kvindens Stemmeret, men har sin Gyldighed mod hendes Valgbarhed, mod hendes intense Deltagelse i det
offentlige Liv som medlem af Storting eller Regjering. At hun jo kan være Medlem af et Kommunestyre, er her
ingen afgjørende Indvending, thi Befatningen med en Kommunes mere nærliggende Sager lægger ogsaa i den
Grad Beslag paa sit Offers Tid, Evner og Krefter som en udstrakt aktiv Deltaglese i den "større " Politikk.
Dernæst: Utgangspunktet maa vel for en væsentlig Del være, hvad Kvinderne selv ønsker, og det er vel sikkert
nok, at hvad de ønsker er Stemmeret - ikke Valgbarhed, denne sidste attraas kun af de forholdsvis faa
emanciperede, kun disse enkelte ønsker sig en Plads i Storting eller Ministerium, og til disse egenartede
Individer kan intet alment Hensyn tages."
Tønsbergs Blad avsluttet artikkelen med følgende kommentar:
"Vi skulde derfor tro, at tænkende Kvinder selv vil føle sig tjent ved et Grundlovforslag, der giver dem politisk
Stemmeret - uden Valgbarhed - idet Omfang hvori de nu har Kommunal Stemmeret. Saavidt vi ved, foreligger i
Øieblikket intet saadant Forslag. Men det kan jo komme."
Tønsbergs Blad bifalt altså begrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner, denne ville være
en motvekt mot den alminnelige statsborgerlige stemmerett for menn. Men avisen ønsket ikke
at kvinner skulle være valgbare, da dette ville trekke dem for mye bort fra deres viktigste
område, nemlig oppgavene knyttet til hjemmet. Kvinnestemmeretten var fraværende fra
avisspaltene fram til juni 907, da forslaget om begrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner
ble vedtatt av Stortinget. Men prinsipielt var nok redaktør Syrrist for en alminnelig
stemmerett for kvinner, men han mente at statsborgerlig stemmerett for kvinner burde
innføres etappevis.
I en artikkel på første side i avisen ble det redegjort for innførelsen av statsborgerlig
stemmerett for kvinner. (17/6-1907) Artikkel het "Kvinders Stemmeret" og informerte om
vedtaket av reformen og begresningene ved den nyinnførte statsborgerlige kvinnestemmeretten.
Nok en gang minnet avisen om sitt syn på reformen og argumenterte for dette:
"Som vore Læsere bekjendt, har vor Stilling til denne Reformen været den, at vi helst saa Kvindernes Stemmeret
gjennemført til at begynde med uten Valgbarhed til Stortinget, for det første fordi det er Stemmeret - ikke
Valgbarhed - Kvinderne selv har ønsket, for det andet fordi det er Valgbarheten - ikke Stemmeretten -som vil
kunde trække en Kvinde for meget bort fra Hjemmet, og for det tredie fordi man i Stemmeret uten Valgbarhet
hadde hat en passende forsigtig Overgangsform."
Men fordi det ikke forelå noe forslag om kvinnestemmerett uten valgbarhet, fikk man
reformen i sin fulle utstrekning. Og avisens tilfredshet med dette, var større enn misnøyen
over at det ikke hadde gått så skrittvis til verks som ønskelig kunne vært. Avisen reflekterte
over motivene for innførelsen av reformen:
"Av alle Argumenter, der kan fremføres for Kvinders stemmeret, er det stærkeste det enkel Faktum, at en Del av
Kvinderne har ønsket den. Da Kvindestemmeretten vel heller vil gjøre Gavn end Skade, var der ingen Grund til
at trodse dette Ønske, efterat den almindelige Stemmeret for Mænd havde for altid skrinlagt det ældre Syn paa
Stemmeretten og dens Begrænsning. De Kvinder, som ikke bryr sig om Stemmeretten - og hertil hører utvilsomt
277