Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene ...

"De Lister, som er udsendt af Landskvindestemmeretsforeningen, er nu for det Meste indkommet. Ved en
foreløbig Optæling viser det sig, at ca 260 000 Kvinder har tegnet sine Navne og paa denne Maade givet sin
Tilslutning til 7de Junibeslutningen. I Jarlsberg og Larvik er Tallet 22 462." (24/8-1905)
I samme avis ble også Stortingspresidentens takketale til kvinnene for den innsats de hadde
gjort for fedrelandet med sin underskriftskampanje, referert. Også L.K.S.F.s takkeadresse til
kvinnene for god innsats ble trykket i avisen. Holmestrands ledd av L.K.S.F. hadde også en
takk til sine lokale kvinners innsats, og denne ble trykket på første side i avisen:
"Stemmeretsforeningens Styre takker herved alle, der her i Byen har medvirket til at henlede Kvindernes
Opmerksomhed paa Landskvindestemmeretsforeningens adrese og derved give Kvinderne Anledning gjennem
sin Underskrift at vise sin Tilslutning til Storthingets Beslutning af 7de Juni 1905." (31/8-1905)
Selv om Buskeruds Amtstidende i utgangspunktet var en Drammensavis, var den et venstreblad
for Drammen, Buskerud og Nord-Jarlsberg. Etter at Luren ble slått sammen med denne
avisen, fungerte den nok også som Holmestrands venstreavis. Hvor mange abonnenter den
hadde i Holmestrand, har vi ikke oversikt over.
Buskeruds Amtstidende var i 1903 ikke særlig opptatt av kvinnestemmeretten. Kun to ganger
gjennom årganger ble emner tatt opp som berørte kvinnestemmeretten. 8) Heller ikke i 1904
var Buskeruds Amtstidende svært engasjert i kvinnestemmeretten. 9) En lengre artikkel, også
denne på første side, kalt "Kvinderne og Valget", ble stemmerettsregler og valgsituasjonen
beskrevet for kvinnene. (18/8-1904) Avisen forsøkte også å overbevise kvinnene om at det
var med Venstre de burde stemme:
"De stemmeberettigede Kvinder er nu saa talrige, at de, om de vil, kan udøve en væsentlig Indflydelse paa
Herredstyrets Sammensætning. Og hvorfor skulde de ikke ville? I og med at de har Stemmeret har de ogsaa
Ansvar for, hvordan Herredets Anliggender skjøttes, og hvordan dets Styr og Stel idetheletaget er. Kvinderne har
som alle andre Vælgere Forpligtelse til at opgjøre sig en Mening om Personer og Forholde og indrette sin
Stemmegivning derefter. Og naar de gjennemtænker Situationen, er vi ikke i Tvil om, at de vil indse, at Venstres
Politik er at foretrække saavel i Kommunen som i Staten fordi den er en i bedste Forstand folkelig Politik, som
tar Sigte paa hele Samfundets Velfærd og Fremgang."
Kvinnene i Drammen og omegn var i stort monn hjemmesittere i 1901, og det forsøkte avisen
å gjøre noe med:
"Kvinderne her i Distriktet sad i stor Udstrækning hjemme ved sidste Kommunevalg. Det maa ikke ske iaar. Ikke
alene, fordi Kvinderne derved svigter sin Pligt overfor Kommunen, men ogsaa fordi deres Deltagelse i
Kommunevalgene paa mange Hold vil blive betragtet som en Maalestok for Nødvendigheden af Indførelse af
statsborgerlig Stemmeret for kvinder. Og for os som mener, at Kvinderne ogsaa ved Stortingsvalgene bør være
med de stemmende, veier ogsaa dette sidste Hensyn adskilligt. Derfor Kvinder: Mød frem ved Kommunevalgene
i Høst! Lad det ikke kunne siges, at Mændene interesserer sig mere for Kommunens Anliggender end I gjør!"
Buskeruds Amtstidende mente at kvinnene burde få stemme ved stortingsvalg og forsøkte å få
dem til å møte ved det kommende kommunevalg også for å vise at de mestret samfunnsrollen.
Avisen forsøkte å mobilisere kvinnene i Drammen til å møte ved valget. (5/12-1904) I en
artikkel kalt "Hvor var Kvinderne?" ble det pekt på at Venstrekvinnene i Drammen hadde stilt
svært dårlig opp ved valget i 1901:
"Her i Drammen var det 2316 stemmeberettigede Kvinder. Av disse stemte bare 911. 1305 stemmeberettigede
Kvinder sad hjemme istedenfor at opfylde sin Pligt som Medborgere af vort Samfund. Det er dessværre en
Kjendsgjærning at svært mange af disse 1305 i politisk Henseende nærmest tilhører Venstre. Høires kvinder
møtte godt op. Gjør I det samme iaar Venstres Kvinder! Lad det ikke kunde siges om Eder, at I er ligegyldig
overfor Spørgsmaalet om, hvem der skal staa for Styret i vor By i de kommende tre Aar. Enhver
312